Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;

helle (, skråne

Eksempel

halle framover;
halle mot venstre

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

hallende, skakk eller skjev stilling
Eksempel
- stå på hall
sted som heller;
bakke (2, 1), skråning
Eksempel
- det begynte å bli grønt nord i hallene

Nynorskordboka 3 oppslagsord

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

stå skeivt eller liggje på skrå;
skråne (2
Døme
- halle framover;
- det hallar imot;
- det hallar unna;
- halle mot høgre i politikken;
- dagen hallar mot kveld
setje i ei skrå eller skeiv stilling;
bøye til sides
Døme
- hall ikkje båten;
- halle med hovudet;
- halle seg attover

Faste uttrykk

halle seg
bøye seg til sides
halle seg nedpå
leggje seg til å kvile litt

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
- folkemøte i den store halla i rådhuset
- - fabrikkhall
  - fiskehall
  - gildehall
  - stasjonshall
  - utstillingshall
bygning som inneheld ein hall (1, 1)
- - ishall
  - symjehall

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

hallande, skakk eller skeiv stilling
Døme
- stå på hall
stad som hallar;
bakke (3, 1), skråning;
jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
Døme
- frampå hallet mot sjøen