Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
gikt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
sykdom med smerter i muskler og ledd
Eksempel
få
gikt
;
ha
gikt
i knærne
som etterledd i ord som
leddgikt
Faste uttrykk
ekte gikt
podagra
Artikkelside
revmatisme
,
reumatisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
rheuma
‘katarr’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på plager i muskler, ledd
eller
nerver
;
gikt
Artikkelside
podagra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
pous
‘fot’ og
agra
‘grep, jakt’
Betydning og bruk
smertefull gikt i fotleddene, særlig i stortåa
Artikkelside
ekte gikt
Betydning og bruk
podagra
;
Se:
gikt
Artikkelside
elendighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
elendig
(1)
;
fattigdom
,
lidelse
eller
nød
Eksempel
verdens
elendighet
;
nød og
elendighet
;
det ble bare
elendighet
fysisk eller psykisk dårlig tilstand
;
plage
(
1
I)
Eksempel
gikt og annen
elendighet
det å være
elendig
(2)
;
makkverk
,
skrap
Artikkelside
kamferolje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eterisk olje
fra
kamfertreet
løsning av kamfer i olivenolje, brukt som middel mot gikt og muskelstivhet
Artikkelside
giktverk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verk
(
1
I
, 1)
, pine av gikt
Artikkelside
giktbrudden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterkt plaget av gikt
Eksempel
ei giktbrudden kone
Artikkelside
giktsyk
,
giktsjuk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
syk, plaget av
gikt
Artikkelside
giktisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har gikt
;
som gjelder gikt
Eksempel
giktiske
plager
;
han er
giktisk
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
gikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sjukdom med smerter i musklar og ledd
Døme
få gikt
;
ha gikt i ledda
;
vere plaga med gikt
;
gikta riv og slit
som etterledd i ord som
leddgikt
Faste uttrykk
ekte gikt
podagra
Artikkelside
revmatisme
,
reumatisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
rheuma
‘katarr’
Tyding og bruk
samnemning på plager som gjev
verk
(
1
I
, 1)
i musklar, ledd
eller
nervar
;
gikt
Artikkelside
rensel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rensle
Tyding og bruk
renning
(
1
I)
, springing
Døme
rensel på døra
verk, sting, flage (av gikt)
Døme
dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene
Artikkelside
podagra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
pous
‘fot’ og
agra
‘grep, jakt’
Tyding og bruk
smertefull gikt i føtene, særleg i ledda i tærne og mest i stortåa
Artikkelside
ekte gikt
Tyding og bruk
podagra
;
Sjå:
gikt
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
(
le
) ‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: stort (
eller
sjeldan
lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen
eller
berget
Døme
bergtroll
;
skogtroll
;
tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
(kome, dukke opp) som troll av eske
–
brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning (menneske
eller
dyr)
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ha eit troll til kjerring
;
eit troll til hest
farleg
eller
oftare ekkelt dyr
;
såleis: rovdyr, særleg ulv
;
blekksprut
;
orm
;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår),
mellom anna
brukt
kollektivt
:
Døme
det er mykje troll i graset
;
krosstroll
;
rumpetroll
;
skorpetroll
sjukdom
eller
plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom)
;
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme
;
trommesjuke
,
kolikk
,
forstopping
;
verk
(
1
I)
,
byll
,
svoll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
;
det gjekk troll i ord
–
utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i
forsterkande
uttrykk
og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
det var troll til heldig kar
;
troll til plage
;
troll til greier
;
han er troll så sterk
i bunden form
eintal
med hankjønnsending:
søren
,
pokker
kva trollen er dette?
det var som trollen!
trollen klype!
Faste uttrykk
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
husråd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
råd
(
1
I)
Tyding og bruk
botemiddel mot sjukdom som ein grip til (utan å spørje lege)
Døme
saft av hyllebær er husråd mot gikt
Artikkelside
kamferolje
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eterisk olje
frå
kamfertreet
løysning av kamfer i olivenolje, nytta som middel mot gikt og stive musklar
Artikkelside
plage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
gikt og andre plager
;
ho var ei plage for andre
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt i utt for å uttrykkje forarging
Artikkelside
hjelpe
hjelpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalpa
Tyding og bruk
yte hjelp (til)
;
berge
(1)
;
verke med, arbeide til beste for, stø
Døme
hjelpe ein med noko
;
hjelpe ein i naud
;
hjelpe ein gammal ven
;
hjelpe til i onna
;
hjelpe til med noko
;
hjelpe ein med eit lån
;
hjelpe kvarandre
brukt i utrop
Døme
hjelpe meg!
hjelpe og trøyste!
ha verknad, gagne, nytte, forslå
Døme
mosjon hjelper mot gikt
;
det hjelper ikkje kva du seier
Faste uttrykk
det får ikkje hjelpe
det kan vere det same
det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
ei hjelpande hand
hjelp, støtte
;
handsrekking
ho gav meg ei hjelpande hand
;
flyktningane fekk ei hjelpande hand
hjelpast åt
hjelpe kvarandre
hjelpe fram
fremje
hjelpe på
gjere monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk; greie seg med
hjelpe seg som best ein kan
greie seg så godt ein kan med midla ein har
ikkje kunne hjelpe for
ikkje kunne rå for
;
ikkje kunne hindre
eg kan ikkje hjelpe for det
kunne hjelpe seg sjølv
greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100