Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gestus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gerere ‘føre, bære’

Betydning og bruk

  1. bevegelse med hånd eller arm brukt til å uttrykke tanke eller følelse eller til å understreke en ytring;
    Eksempel
    • en bevisst teatralsk gestus
  2. symbolsk handling;
    handling som uttrykker velvilje;
    Eksempel
    • en gestus med stor symbolverdi
Artikkelside

gestikulere

verb

Opphav

fra latin; av gestus

Betydning og bruk

bruke bevegelser for å uttrykke seg
Eksempel
  • prate og gestikulere
Artikkelside

gestikulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør gestus

Betydning og bruk

det å gestikulere;
måte å gestikulere på
Artikkelside

gest

substantiv hankjønn

Uttale

gest eller  sjest

Opphav

gjennom fransk geste, fra latin; samme opprinnelse som gestus

Betydning og bruk

  1. bevegelse med hånd eller arm brukt til å uttrykke tanke eller følelse eller til å understreke en ytring;
  2. symbolsk handling
    Eksempel
    • en vakker gest;
    • det var bare en gest
Artikkelside

geberde 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av gammelhøytysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-

Betydning og bruk

Eksempel
  • en avvergende geberde;
  • voldsomme geberder;
  • gjøre seg forstått ved geberder
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gestus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gerere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. (hand)rørsle, fakte, geberde (1
    Døme
    • sleppe ein forbi med ein flott gestus
  2. symbolsk handling;
    handling som uttrykkjer velvilje;
    Døme
    • ein gestus frå eit steinrikt Noreg
Artikkelside

gestikulere

gestikulera

verb

Opphav

frå latin; av gestus

Tyding og bruk

bruke fakter for å uttrykkje seg
Døme
  • prate og gestikulere
Artikkelside

gestikulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør gestus

Tyding og bruk

det å gestikulere;
måte å gestikulere på
Artikkelside

geberde 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk, av gammalhøgtysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-

Tyding og bruk

armrørsle, gestus, fakte
Døme
  • gjere rare geberder
Artikkelside

gest

substantiv hankjønn

Uttale

gest eller  sjest

Opphav

gjennom fransk geste, frå latin; same opphav som gestus

Tyding og bruk

  1. rørsle med hand eller arm brukt til å uttrykkje tanke eller kjensle eller til å understreke ei ytring;
  2. symbolsk handling;
    handling som uttrykkjer velvilje
    Døme
    • vise landet ein gest i den vanskelege stoda
Artikkelside