Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkende, uren’

Betydning og bruk

  1. lur, slu, utspekulert
    Eksempel
    • en ful fyr;
    • et fult blikk
  2. Eksempel
    • være ful på noen
  3. slem, uvennlig, stygg
    Eksempel
    • fule historier
  4. Eksempel
    • en ful hund
Artikkelside

fuling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. lur, sløg, utspekulert
    Døme
    • fule folk;
    • sende eit fult augekast
  2. Døme
    • vere ful på nokon
  3. uvenleg, vond, stygg
    Døme
    • vere ful med nokon
  4. Døme
    • katta er ful
  5. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  6. Døme
    • det er fult (for noko)
Artikkelside

fyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ful

Tyding og bruk

  1. drivande menneske, rivar
  2. ulikleg menneske, skarv
Artikkelside

fausk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fauskr; samanheng med ful

Tyding og bruk

morken ved;
morke tre
Artikkelside

innfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. feit innvendes
Artikkelside

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);
Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne
Artikkelside

fulkyndt

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

fulskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ful;
særleg: sløgskap
Døme
  • ho er full av fulskap
Artikkelside

fuling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside