Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

frys 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kortform av fryseboks, dypfryser eller fryseskap
Eksempel
  • ta varer opp fra frysen
Artikkelside

frys 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å fryse (1, 3);
Eksempel
  • rips ferdig til frys;
  • frys av våpenarsenalene i øst og vest
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadd, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

fryse 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som fryse (1

Betydning og bruk

fryse ned for konservering;
Eksempel
  • fryse alt fra bær og sopp til fisk og kjøtt;
  • jeg fryste de nybakte brødene
Artikkelside

iskremmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin til å lage iskrem i
Eksempel
  • frys røra til iskrem i en iskremmaskin
Artikkelside

fryser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha middagsmat i fryseren
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

frys 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortform av fryseboks, djupfrysar eller fryseskap
    Døme
    • leggje kjøt i frysen
  2. det å fryse (2, 2) raskt ned, frysing (1)
    Døme
    • matvarer til frys
  3. Døme
    • frys av våpenarsenala i aust og vest;
    • frys av produksjonen
Artikkelside

frys 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

fryse 3

frysa

verb

Opphav

same opphav som fryse (2

Tyding og bruk

fryse ned for konservering;
Døme
  • fryse ned brød;
  • fryse kjøt;
  • fryste grønsaker
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad, styrke, nivå av varme
    Døme
    • det er høg, låg temperatur – varmt, kaldt;
    • vatn frys når temperaturen er 0 °C
  2. temperatur (1) uttrykt i grader
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader
  3. kroppsvarme
    Døme
    • normal temperatur;
    • for høg temperatur – feber;
    • ta temperaturen – måle
  4. i overført tyding: stemning (2, atmosfære
    Døme
    • den politiske temperaturen
  5. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming av eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • det var ein slik el. slik ein fin dag;
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik blyant?
    • den slags, såvore
      • slikt hender ofte
    • nedsetjande:
      • og slikt skal vere lærar!
      • slike ski ho hadde! – så flotte ski ho hadde!
      • han fekk ta slikt han ville – han fekk ta så mykje han ville;
      • anna slikt til – dobbelt så mykje;
      • ho var no slik og slik – så som så;
      • ha slikt å gjere – like godt kunne gjere det eine som det andre
  2. som adverb: på den(ne) måten, så, sånn
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene – frys svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink
Artikkelside

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

  1. stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos djevelen etter døden
    Døme
    • bli pint i helvete;
    • himmel og helvete;
    • det gjekk til helvete med heile prosjektet;
    • ho bad han dra til helvete;
    • han er sjefen frå helvete
  2. brukt som bannord
    Døme
    • helvete heller!
    • kva i helvete vil no han?
    • noko så inn i helvete dumt!
    • men for helvete da mann!
  3. i overført tyding: uverande, frykteleg stad
    Døme
    • skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
    • det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

svelte 1

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta

Tyding og bruk

kjenne svolt;
vere svolten;
vere utan nok mat
Døme
  • svelte til kvart måltid;
  • han svelt og frys;
  • dei svalt i hel
Artikkelside
Side 1 av 3