Розширений пошук

27129 результатів

Словник букмола 13291 oppslagsord

være 2

дієслово

Походження

norrønt vera

Значення та вживання

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Приклад
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Приклад
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Приклад
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Приклад
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Приклад
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Приклад
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Приклад
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Приклад
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Приклад
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Приклад
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Приклад
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Приклад
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Приклад
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Фіксовані вирази

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

vite

дієслово

Походження

norrønt vita

Значення та вживання

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Приклад
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Приклад
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Приклад
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Фіксовані вирази

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

lykke

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Приклад
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Приклад
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Фіксовані вирази

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed

terningen er kastet

Значення та вживання

avgjørelsen er tatt;

teselskap

іменник середній

Значення та вживання

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Приклад
    • krig er ikke noe teselskap;
    • nominasjonsprosessen var ikke et teselskap;
    • internasjonale forhandlinger er langt fra noe teselskap

testamentvitne, testamentsvitne

іменник середній

Значення та вживання

hvert av to vitner (1 som er til stede når noen setter opp et testament (1)

tett

прикметник

Походження

norrønt þéttr

Значення та вживання

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Приклад
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Приклад
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Приклад
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Приклад
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Приклад
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Приклад
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Приклад
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Приклад
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Приклад
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Фіксовані вирази

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

terrorisme

іменник чоловічий

Походження

fra fransk

Значення та вживання

bruk av vold mot sivile for å skape frykt og for å fremme et (politisk) mål
Приклад
  • terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme

terning

іменник чоловічий

Походження

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Значення та вживання

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Приклад
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Приклад
    • skjære kjøttet i terninger

Фіксовані вирази

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen

tett/tjukk i pappen

tags.false

Значення та вживання

dum, teit;
Se: papp
Приклад
  • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
  • han er ikke helt tett i pappen

Словник нюношка 13838 oppslagsord

vere 3

vera

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt vera

Значення та вживання

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Приклад
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Приклад
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Приклад
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Приклад
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Приклад
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Приклад
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Приклад
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Приклад
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Приклад
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Приклад
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Приклад
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Приклад
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Приклад
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Фіксовані вирази

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

lykke, lukke 1

іменник жіночий

Походження

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Приклад
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Приклад
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Фіксовані вирази

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed

terning

іменник чоловічий

Походження

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Значення та вживання

  1. kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
    Приклад
    • spele med terningar;
    • kaste terningane
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
    Приклад
    • skjere kjøt i terningar

Фіксовані вирази

  • terningen er kasta
    avgjerda er teken;
    jamfør loddet er kasta
  • trille terning
    • melde med terningkast (2)
      • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjere noko tilfeldig
      • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen

terningen er kasta

Значення та вживання

avgjerda er teken;
jamfør loddet er kasta;
Sjå: terning

teselskap

іменник середній

Значення та вживання

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Приклад
    • revolusjon er ikkje noko teselskap;
    • nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap;
    • internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap

tett

прикметник

Походження

norrønt þéttr

Значення та вживання

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Приклад
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Приклад
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Приклад
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Приклад
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Приклад
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Приклад
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Приклад
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Приклад
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Приклад
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Фіксовані вирази

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

testamentvitne, testamentsvitne

іменник середній

Значення та вживання

kvart av to vitne (1, 3) som er til stades når nokon set opp eit testament (1, 1)

terrorisme

іменник чоловічий

Походження

frå fransk

Значення та вживання

bruk av vald mot sivile for å skape frykt og for å fremje eit (politisk) mål
Приклад
  • det er skilnad på terrorisme og legitim frigjeringskamp mot okkupasjonsmakter

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Приклад
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Приклад
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Приклад
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Приклад
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Приклад
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Приклад
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Фіксовані вирази

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

grad 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av latin gradus ‘steg, trinn’

Значення та вживання

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Приклад
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Приклад
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Приклад
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Приклад
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Приклад
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Приклад
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Приклад
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Фіксовані вирази

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg