Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

vitenskapelig retning som hevder at erfaring er den eneste kilden til kunnskap og erkjennelse;

til forskjell fra rasjonalisme (1)

substantiv hankjønn

filosofisk retning som hevder at fornuft og tenkning er den grunnleggende kilden til kunnskap og erkjennelse;
til forskjell fra empirisme
teologisk retning, særlig på 1700-tallet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

substantiv hankjønn

av latin nativus ‘medfødt’

teori om at visse forestillinger og begreper er medfødt;

substantiv hankjønn

vitskapleg retning som held røynsla for einaste kjelda til kunnskap og sannkjenning;

til skilnad frå rasjonalisme (1)

substantiv hankjønn

filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
til skilnad frå empirisme
teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

substantiv hankjønn

av latin nativus ‘medfødd’

teori om at visse førestillingar og omgrep er medfødde;