Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

professor emeritus

Betydning og bruk

pensjonert professor;
Artikkelside

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

emerita

substantiv hokjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinneleg professor
Artikkelside

professor emeritus

Tyding og bruk

pensjonert professor;
Sjå: emeritus
Artikkelside