Розширений пошук

26 результатів

Словник букмола 3 oppslagsord

dykk

іменник середній

Значення та вживання

  1. det å dykke
    Приклад
    • et dykk ned til 50 meters dyp
  2. i overført betydning: kort undersøkelse
    Приклад
    • gjøre et dykk i arkivet

dykke

дієслово

Походження

fra lavtysk; samme opprinnelse som dukke (2

Значення та вживання

la seg synke ned under vannoverflaten, særlig for å gjøre noe under vann;
Приклад
  • ubåten dykket;
  • dykke etter gamle vrak

Фіксовані вирази

  • dykke ned i
    fordype seg i
    • hun dykket ned i musikken

klokkeløp

іменник середній

Значення та вживання

tid fra et lag med dykkere går om bord i en dykkerklokke, til de er ute igjen etter et gjennomført dykk
Приклад
  • dykke med lange klokkeløp

Словник нюношка 23 oppslagsord

dykk

іменник середній

Походження

av dykke

Значення та вживання

  1. det å dykke;
    Приклад
    • eit dykk ned til 50 meters djup
  2. i overført tyding: kort undersøking
    Приклад
    • gjere eit dykk i arkivet

dykke

dykka

дієслово

Походження

frå lågtysk; same opphav som dukke

Значення та вживання

la seg søkkje ned under vassflata, særleg for å gjere noko under vatn;
Приклад
  • dykke etter skipsvrak;
  • det vart dykka i hamna

Фіксовані вирази

  • dykke ned i
    fordjupe seg i
    • han dykka ned i slektshistoria si

de 1, dokker

займенник

Вимова

de eller  di

Походження

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Значення та вживання

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Приклад
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Приклад
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

 5, so 3

прислівник

Походження

norrønt svá

Значення та вживання

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Приклад
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Приклад
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Приклад
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Приклад
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Приклад
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Приклад
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Приклад
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Приклад
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Приклад
    • så, da var vi ferdige for i dag

Фіксовані вирази

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

fanden 1

іменник незмінні

Походження

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Значення та вживання

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Приклад
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Приклад
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Фіксовані вирази

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje

іменник жіночий

Значення та вживання

noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Приклад
  • å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
  • eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk

ulykke, ulukke

іменник жіночий

Походження

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Значення та вживання

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Приклад
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Приклад
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Фіксовані вирази

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli gravid uviljes
  • til all ulykke

teie 2

teia

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt þegja

Значення та вживання

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Приклад
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Приклад
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Приклад
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Фіксовані вирази

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!

nøyte 2

nøyta

дієслово

Походження

jamfør nøyte (1

Значення та вживання

Приклад
  • nøyte på hesten

Фіксовані вирази

  • nøyte seg
    skunde seg;
    henge i
    • no må de nøyte dykk!

møte 2

møta

дієслово

Походження

norrønt mǿta

Значення та вживання

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Приклад
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Приклад
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Приклад
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Приклад
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Приклад
    • Brann møter Molde i finalen

Фіксовані вирази

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!