Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 78 oppslagsord

brotsverk, brottsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa førden tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    la nokon lide økonomisk

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

  1. som er skuld i skade, unnlating eller liknande;
    som har gjort noko gale
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som skuldar pengar
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig
  3. som er pliktig til
    Døme
    • vere nokon stor takk skuldig

Faste uttrykk

  • bli svar skuldig
    ikkje kunne gje skikkeleg svar
  • vere skuldig til straff
    ha gjort noko som kvalifiserer til straff

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv eller  preˊvangtiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

førebyggjande, hindrande

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som skal hindre ein annan (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal førebyggje nye brotsverk
  • preventivt middel
    middel til å hindre svangerskap

lågalder

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-

Tyding og bruk

myndig alder
Døme
  • lågalderen i Noreg er 18 år

Faste uttrykk

  • kriminell lågalder
    alder ein person må ha for å kunne bli straffa for brotsverk, i Noreg 15 år
  • seksuell lågalder
    alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med han eller henne ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år

kriminell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin criminalis, av crimen ‘brotsverk’

Tyding og bruk

  1. prega av ulovleg åtferd og kriminalitet;
    som kjem inn under straffelova;
    Døme
    • kriminelle handlingar;
    • kriminell verksemd;
    • ha eit kriminelt rulleblad
  2. som gjer brotsverk
    Døme
    • kriminelle ungdomar;
    • kriminelle gjengangarar;
    • eit kriminelt miljø
    • brukt som substantiv
      • ein tilhaldsstad for kriminelle
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • ein kriminelt dårleg film

Faste uttrykk

  • kriminell lågalder
    alder ein person må ha for å kunne bli straffa for brotsverk, i Noreg 15 år