Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bigami

substantiv intetkjønn

Uttale

bigamiˊ

Opphav

av bi- (2 og -gami

Betydning og bruk

det å være gift med to personer samtidig
Eksempel
  • bli dømt for bigami

-gami

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gamos ‘bryllup’

Betydning og bruk

  1. suffiks som angir type samliv;
    i ord som bigami, monogami og polygami
  2. i biologi: suffiks som angir type formering;
    i ord som apogami og xenogami

bigamist

substantiv hankjønn

Uttale

bigamisˊt

Betydning og bruk

person som lever i bigami

monogami

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, jamfør mono- og-gami

Betydning og bruk

det å være gift med eller trofast mot én person;
til forskjell fra bigami og polygami

forby

verb

Opphav

norrønt fyrirbjóða ‘by mot noe’; av for- (2 og by (2

Betydning og bruk

  1. ikke tillate;
    Eksempel
    • jeg forbyr deg å gå dit;
    • DDT er forbudt i Norge;
    • bigami er forbudt ved lov;
    • parkering forbudt;
    • det er forbudt å tråkke på plenen
  2. Eksempel
    • min samvittighet forbyr meg det

Faste uttrykk

  • forby seg selv
    være ugjørlig

bi- 2

prefiks

Opphav

av latin bis ‘to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som betegner to deler, fenomener eller egenskaper;
i ord som bigami og bilateral;
jamfør di- (1

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bigami

substantiv inkjekjønn

Uttale

bigamiˊ

Opphav

av bi- (2 og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med to personar samstundes
Døme
  • bigami er ulovleg

bigamist

substantiv hankjønn

Uttale

bigamisˊt

Tyding og bruk

person som lever i bigami

monogami

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, jamfør mono- og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med eller trufast mot éin person;
til skilnad frå bigami og polygami

tvigifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bi- 2

prefiks

Opphav

av latin bis ‘to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som nemner to delar, fenomen eller eigenskapar;
i ord som bigami og bilateral;
jamfør di- (1