Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bachelorgrad

substantiv hankjønn

Opphav

av bachelor

Betydning og bruk

lavere akademisk grad (1, 2) ved universiteter og høgskoler
Eksempel
  • bachelorgrad i nordisk

BA

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for Bachelor of Arts;
jamfør bachelorgrad

bachelor

substantiv hankjønn

Uttale

bætˊsjeler

Opphav

fra engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’

Betydning og bruk

  1. person som har bachelorgrad
    Eksempel
    • hun er bachelor i kjemi
  2. Eksempel
    • han har en bachelor i sykepleie

bachelorstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lavere akademisk studium som leder til bachelorgrad
  2. studieprogram på laveste akademiske nivå
    Eksempel
    • andreårsstudent på et bachelorstudium i historie

bacheloroppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

større oppgave (2) som en bachelorstudent må fullføre for å oppnå bachelorgrad

bachelorprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studieprogram på lavere akademisk nivå som leder til bachelorgrad
Eksempel
  • bachelorprogrammet i sosiologi;
  • treårig bachelorprogram

diakon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘tjener, prestemedhjelper’; samme opprinnelse som degn

Betydning og bruk

  1. person med bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som utfører sosialt arbeid
    Eksempel
    • arbeide som diakon i en menighet
  2. om utenlandske forhold: lavere geistlig

adjunktkompetanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stillingskompetanse som en oppnår med bachelorgrad fra universitet eller høyskole med godkjent praktisk-pedagogisk utdanning

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bachelorgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bachelor

Tyding og bruk

lågare akademisk grad (1, 2) ved universitet og høgskular

BA

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for Bachelor of Arts; jamfør bachelorgrad

bachelor

substantiv hankjønn

Uttale

bætˊsjeler

Opphav

frå engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’

Tyding og bruk

  1. person som har bachelorgrad
    Døme
    • ho er bachelor i kjemi
  2. Døme
    • han har ein bachelor i sjukepleie

adjunktkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stillingskompetanse som ein oppnår med bachelorgrad frå universitet eller høgskule med godkjent praktisk-pedagogisk utdanning

bachelorprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studieprogram på lågare akademisk nivå som leier til bachelorgrad
Døme
  • bachelorprogrammet i engelsk;
  • treårig bachelorprogram

bacheloroppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

større oppgåve (2) som ein student må fullføre for å oppnå bachelorgrad

diakon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘tenar, prestemedhjelpar’; same opphav som dekn

Tyding og bruk

  1. person med bachelorgrad innan helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som gjer sosialt arbeid
    Døme
    • arbeide som diakon i ein kyrkjelyd
  2. om utanlandske forhold: lågare geistleg

bachelorstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lågare akademisk studium som leier til bachelorgrad
  2. studieprogram på lågaste akademiske nivå ved universitet eller høgskule
    Døme
    • søkje seg inn på eit bachelorstudium i marin bioteknologi