Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

arbeidskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

menneskelig kapasitet til produksjon i samfunnet;
arbeidstakere
Eksempel
- god tilgang på arbeidskraft;
- ufaglært arbeidskraft
kraft (1, 3) til å arbeide;
arbeidsevne
Eksempel
- bruke hele arbeidskraften sin på gården

Artikkelside

stabil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

som ikke endrer seg;

fast, stø;

varig

Eksempel

en stabil værtype;
stabil arbeidskraft;
stabile priser

Faste uttrykk

stabil likevekt
i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
til forskjell fra labil likevekt

Artikkelside

ta over

Betydning og bruk

Se: ta

ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
Eksempel
- ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
Eksempel
- ta over som justisminister
komme i stedet for
Eksempel
- automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft

Artikkelside

ekstensivt jordbruk

Betydning og bruk

dyrking av store arealer uten å bruke mye kapital og arbeidskraft per arealenhet, som fører til at jorden gir liten avkastning;

Se: ekstensiv

Artikkelside

hvit slavehandel

Betydning og bruk

handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon;

Sjå: hvit, slavehandel

Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
Eksempel
- hvit skjorte;
- blendende hvitt tøy;
- det hvite papiret;
- smile med hvite tenner;
- servere fiskeboller i hvit saus;
- han ble helt hvit i håret på noen få måneder
om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
jamfør brun (2) og svart (2, 2)
Eksempel
- hvite kvinner fra Europa;
- den hvite befolkningen i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
Eksempel
- være hvit i ansiktet av sinne;
- holde så hardt at knokene blir hvite
brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
Eksempel
- hvit flytter kongen;
- hvits første trekk
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
Eksempel
- kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

det hvite i øynene
den hvite senehinnen
hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
gå hvit
om sjø eller bølger: ha skumtopper
sjøen går hvit
heise det hvite flagget
overgi seg
hvit brud
brud kledd i hvitt
hun skal stå hvit brud til sommeren
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
hvit fisk
fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
hvit jul
jul med snø
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
nødløgn
hvit magi
hekseri og trolldom som ikke skader andre
hvit måned
måned uten alkoholbruk
hvit slavehandel
handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet
hvitt brød
finbrød
hvitt flagg
parlamentærflagg
hvitt gull
legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
hvitt kjøtt
kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
på det hvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte en hvit pinn etter
oppgi som tapt;
gi opp håpet om

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

som har de nødvendige forutsetningene og egenskapene;
skikket, egnet
Eksempel
- kvalifiserte søkere;
- kvalifisert arbeidskraft;
- være godt kvalifisert
som bygger på kunnskap eller erfaring
Eksempel
- kvalifisert gjetning;
- en kvalifisert mistanke om kreft

Faste uttrykk

kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest ⅔ flertall;
til forskjell fra absolutt flertall og simpelt flertall

Artikkelside

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa

Betydning og bruk

la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
Eksempel
- tappe blod;
- tappe øl fra fat;
- eplemosten er tappet på flasker;
- hun tapper vann i badekaret
frata, tømme
Eksempel
- tappe bankkontoen;
- landet blir tappet for valuta;
- vinterkulda kan tappe batteriet;
- bygda blir tappet for arbeidskraft
drenere (1)
Eksempel
- tappe en myr
få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
Eksempel
- tappe informasjon fra databaser;
- avlytte og tappe telefonen for opplysninger
føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper (1;
sinke (3

Faste uttrykk

tappe ned
minske vannstanden
de tapper ned vannmagasinene;
vannstanden blir tappet ned

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

fast, strak, utspent
Eksempel
- stram line
- som slutter fast til
  beltet var for stramt;
  kjolen satt stramt over hoftene
rank, spenstig
Eksempel
- en stram fyr;
- gjøre stram honnør
- elegant, fjong
  han var virkelig stram i den nye dressen
spent (1, stiv
Eksempel
- et stramt drag om munnen;
- bli stram i maska, ansiktet
sterk, ram (4, 4)
Eksempel
- en stram lukt
streng (2, hard, knapp (2
Eksempel
- et stramt budsjett;
- stramt arbeidsmarked – vanskelig å få nok arbeidskraft;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

kjøre med stramme tøyler
holde under streng kontroll

Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

arbeidskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

menneskeleg kapasitet til produksjon i samfunnet;
arbeidstakarar
Døme
- mangel på arbeidskraft;
- ufaglært arbeidskraft
kraft (1, 4) til å arbeide;
arbeidsevne
Døme
- bruke heile arbeidskrafta si på garden

Artikkelside

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

som ikkje endrar seg;

fast, stø;

varig

Døme

stabil arbeidskraft;
stabile prisar;
eit stabilt vêrlag

Faste uttrykk

stabil jamvekt
i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
til skilnad frå labil jamvekt

Artikkelside

kvit slavehandel

Tyding og bruk

handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon;

Sjå: kvit, slavehandel

Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
- kvit skjorte;
- teikne på kvitt papir;
- det kvite huset;
- smile med kvite tenner;
- ete fiskebollar i kvit saus til middag;
- bli heilt kvit i håret
- - drivkvit
  - snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt;
gje opp vona om

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
skikka, eigna
Døme
- kvalifiserte søkjarar;
- kvalifisert arbeidskraft;
- ho er godt kvalifisert
som byggjer på kunnskap eller erfaring
Døme
- ein kvalifisert hypotese;
- dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast ⅔ fleirtal;
til skilnad frå absolutt fleirtal og simpelt fleirtal

Artikkelside

guffe 3

guffa

verb

Opphav

av guffe (

Faste uttrykk

guffe opp
auke effekten på
guffe opp lyden
guffe på
gå på med kraft og høg intensitet
guffe på med mykje arbeidskraft;
bandet guffar på

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

som er tøygd eller stramma ut;
fast
Døme
- stram line
- som sit tett og fast kring noko
  buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak (2, spenstig
Døme
- ein stram fyr
- i militærstell: fast, korrekt, skikkeleg
  gjere stram honnør
- flott (3, elegant
  han er verkeleg stram i den nye dressen
spent (1, stiv;
streng (2
Døme
- eit stramt drag om munnen;
- bli stram i maska, andletet
ram (4, sterk
Døme
- ei stram lukt
hard, knapp (2, streng (2
Døme
- eit stramt budsjett;
- det er ein stram arbeidsmarknad – det er vanskeleg å få nok arbeidskraft;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

køyre med stramme taumar
halde under streng kontroll

Artikkelside

slavehandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kjøpe og selje menneske som slavar (

Faste uttrykk

kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon

Artikkelside

satse

satsa

verb

Tyding og bruk

setje inn pengar eller ressursar;
investere
Døme
- satse ein hundrelapp;
- satse alle pengane sine på bedrifta;
- satse all si arbeidskraft på noko;
- satse på korndrift
ta sats (3)
Døme
- satse med begge beina

Faste uttrykk

satse for fullt
gå fullt og heilt inn for
satse på feil hest
gå inn for noko som viser seg å bli mislykka

Artikkelside

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys ( og lys (

Tyding og bruk

gje frå seg lys;
skine, stråle
Døme
- lampa lyser;
- månen lyste;
- det lyste frå vindauget;
- auga hennar lyste av glede
i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
vitne om
Døme
- eit smil som lyser av vondskap;
- det lyste dårleg samvit av henne
spreie lys, gjere det lyst på ein stad
Døme
- lyse med ei lykt
kunngjere offentleg;
tillyse
Døme
- lyse nokon fredlaus;
- han lyste til holmgang;
- dei lyste eigedomen til auksjon
- - avlyse
  - bannlyse
  - etterlyse
  - tinglyse
uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
Døme
- lyse velsigning over nokon;
- lyse fred over nokon

Faste uttrykk

banne så det lyser
banne stygt
lyse etter
avertere etter;
søkje etter
lyse etter arbeidskraft;
dei lyste etter sjåførar
lyse for nokon
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
jamfør lysing (1, 2)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
lyse opp
- spreie lys utover
  lyskastaren lyste opp på stadionet
- bli opphaldsvêr;
  lysne, klarne, lette
  stormen stilna, og det lyste opp
- sjå gladare eller ivrigare ut
  andletet hans lyste opp
- spreie glede eller interesse;
  kvikke opp
  dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
lyse ut
kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
stillinga blir lyst ut neste veke;
lyse ut nyval;
regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side: