Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1027 treff

Bokmålsordboka 513 oppslagsord

Sr

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet strontium
Artikkelside

terawattime, terawatt-time

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

energienhet på én terawatt i én time;
symbol TWh eller TWt
Artikkelside

tenness

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på delstaten Tennessee i USA

Betydning og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;
kjemisk symbol Ts
Artikkelside

terbium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på funnstedet Ytterby i Sverige

Betydning og bruk

svært mykt, metallisk grunnstoff med atomnummer 65;
kjemisk symbol Tb
Artikkelside

terawatt

substantiv hankjønn

Opphav

av tera- og watt

Betydning og bruk

en billion (1) watt;
symbol TW
Artikkelside

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, noe uvanlig stort’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at enheten som etterleddet angir, skal multipliseres med en billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt
Artikkelside

tantal

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Tantalos

Betydning og bruk

hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 73;
kjemisk symbol Ta
Artikkelside

tangens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin linea tangens ‘berørende linje’

Betydning og bruk

i matematikk: funksjon som tar utgangspunkt i forholdet mellom en vinkels motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant;
symbol tan;
til forskjell fra sinus (1) og cosinus
Artikkelside

tan 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for tangens
Artikkelside

dollartegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

symbol for $;
tegnet $
Artikkelside

Nynorskordboka 514 oppslagsord

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

Sr

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet strontium
Artikkelside

tenness

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til delstaten Tennessee i USA

Tyding og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;
kjemisk symbol Ts
Artikkelside

terbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 65;
kjemisk symbol Tb
Artikkelside

terawattime, terawatt-time

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

energieining på éin terawatt i éin time;
symbol TWh eller TWt
Artikkelside

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt
Artikkelside

tantal

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos

Tyding og bruk

hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 73;
kjemisk symbol Ta
Artikkelside

tangens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin linea tangens ‘linje som rører ved’

Tyding og bruk

i matematikk: funksjon som tek utgangspunkt i høvet mellom den motståande og den hosliggjande kateten til ein vinkel i ein rettvinkla trekant;
symbol tan;
til skilnad frå sinus (1) og cosinus
Artikkelside

tan 3

symbol

Tyding og bruk

symbol for tangens
Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

raudleg eller sølvkvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;
kjemisk symbol Bi
Artikkelside
Side 1 av 52