Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

tegne til

Betydning og bruk

gir håp om;
ser ut til å ville bli;
Se: tegne
Eksempel
  • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

greie seg

Betydning og bruk

Se: greie
  1. være nok
    Eksempel
    • takk, det greier seg;
    • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
  2. klare seg
    Eksempel
    • greie seg godt;
    • de greier seg selv;
    • hun ville greid seg uten deg;
    • legen har håp om at han vil greie seg
Artikkelside

være ved godt mot

Betydning og bruk

ha godt håp;
se lyst på situasjonen;
Se: mot
Artikkelside

ennå er ikke alle jomsvikinger døde

Betydning og bruk

(etter Snorre) ennå er det håp;
Artikkelside

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (1, 7) for;
Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

fortrøstningsfull

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir håp (1) eller trøst
    Eksempel
    • boka er sympatisk og fortrøstningsfull;
    • en fortrøstningsfull historie
    • brukt som adverb:
      • han smiler fortrøstningsfullt til elevene
  2. Eksempel
    • fortrøstningsfulle handlinger
Artikkelside

forjettet, forjetta

adjektiv

Betydning og bruk

gledelig lovet;
lengtet etter;

Faste uttrykk

  • det forjettede land
    • landet Gud lovet Israelsfolket i Det gamle testamente i Bibelen
      • Moses hadde en visjon om det forjettede land
    • i overført betydning: sted eller tilstand en lengter etter eller setter stort håp til
      • søke lykken i det forjettede land på andre siden av Atlanterhavet
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute på (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    ha sterke følelser
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp for redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • året tegner til å bli godt for jordbruket;
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    • framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    • vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gir håp om;
    ser ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på
Artikkelside

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn
Artikkelside

lulle

lulla

verb

Opphav

jamfør lalle; lydord

Tyding og bruk

syngje, nynne eller sulle, særleg for å få eit barn til å sove;
Døme
  • lulle barnet i søvn

Faste uttrykk

  • lulle seg inn i
    slå seg til ro med;
    dysse seg inn i (til dømes falske håp)
Artikkelside

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om
Artikkelside

lysegrøn, lysgrøn, ljosgrøn

adjektiv

Tyding og bruk

som har lys grøn farge
Døme
  • lysegrønt nysprotte lauv

Faste uttrykk

  • håpet er lysegrønt
    brukt for å uttrykkje at det er viktig å vere optimistisk og full av håp
Artikkelside

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Tyding og bruk

viking frå vikingborga Jomsborg, truleg på øya Wollin ved munninga av Oder

Faste uttrykk

  • enno er ikkje alle jomsvikingar døde
    (etter Snorre) enno er ikkje alt tapt; enno er det håp
Artikkelside

håp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk hope

Tyding og bruk

  1. ynske eller tru på at noko godt blir røyndom;
    god sjanse;
    Døme
    • gje opp håpet;
    • setje sitt håp til nokon;
    • det finst ikkje håp for deg;
    • dei har eit håp om at behandlinga skal fungere
  2. person som ein ventar at skal gjere det bra;
    Døme
    • du er håpet vårt i konkurransen

Faste uttrykk

  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
Artikkelside

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget
Artikkelside

ørvæn

adjektiv

Opphav

norrønt ørvænn ‘utan håp’; av ør-

Tyding og bruk

  1. lei av å vente;
    vonlaus;
    utan håp;
    motlaus
  2. vanskeleg, ille;
    snautt mogleg
Artikkelside
Side 1 av 8