Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

æsj

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke vemmelse, avsky, ergrelse:;
    jamfør isj
    Eksempel
    • æsj, for noe kliss!

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen

grisete, griset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skitten, uren, møkkete
    Eksempel
    • et grisete rom;
    • å arbeide med olje kan være grisete
  2. om person: urenslig, uordentlig
    Eksempel
    • æsj, du er så grisete!
    • jeg har to grisete småsøsken
  3. usømmelig, ufin, uanstendig
    Eksempel
    • grisete prat;
    • grisete oppførsel
  4. som ikke tar hensyn;
    rå, brutal
    Eksempel
    • en grisete valgkamp;
    • grisete spill

fysj

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • fysj og fysj!

isj

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergrelse, avsky eller lignende;
jamfør æsj
Eksempel
  • isj! at det skulle bli så dårlig vær;
  • isj! jeg vil ikke ha den stygge dokka

bæsj

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter æsj

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er bæsj i bleia

Nynorskordboka 5 oppslagsord

æsj

interjeksjon

Tyding og bruk

utrop som reaksjon på noko som er ergerleg eller vemmeleg
Døme
  • æsj, no rauk snora!
  • æsj, slikt skvip!

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

fysj

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • fysj, kor du søler!

bæsj

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter æsj

Tyding og bruk

Døme
  • det er bæsj i bleia

isj

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje avsky, vonbrot og liknande;
jamfør æsj
Døme
  • isj, at det skulle gå så ille!