Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
946 treff
Bokmålsordboka
422
oppslagsord
fuge
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fuge
(
2
II)
Betydning og bruk
fylle
fuge
(
2
II)
mellom mursteiner, fliser eller lignende
Eksempel
det tok lang tid å fuge muren
;
fuge sprekkene i veggen
skjøte eller lime (bord)
Eksempel
fuge
sammen to bord
Artikkelside
redingot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
redˊdinggåt
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
engelsk
riding coat
‘ridefrakk’
Betydning og bruk
dobbeltknappet, knelang frakk
;
bonjour
lang rettskåret jakke
eller
kåpe for kvinner
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
dalføre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
føre
(
1
I)
Betydning og bruk
lang dal
;
sammenhengende daler
Artikkelside
år og dag
Betydning og bruk
lang tid
;
Se:
år
,
dag
Eksempel
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
rettholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
rett
(
3
III)
og
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
lang, rett fjøl
eller
list av tre
eller
metall til å rette inn mur, vegg
eller lignende
etter
Artikkelside
brukstid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
så lang tid som noe har vært i bruk
eller
kan brukes
Artikkelside
brunrotte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gråbrun
gnager
i
musefamilien
med karakteristisk lang og naken hale
;
rotte
(
1
I)
;
Rattus norvegicus
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
brosme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brosma
Betydning og bruk
40–90 cm lang fisk i
torskefamilien
;
Brosme brosme
Artikkelside
Nynorskordboka
524
oppslagsord
rekel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘stor gardshund, slamp’
Tyding og bruk
lang, mager person
;
magert dyr
Artikkelside
vare og rekke
Tyding og bruk
gå lang tid
;
vare lenge
;
Sjå:
rekke
Døme
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
grokjøt
,
grokjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nydanna organisk vev i sår som lækjest
;
granulasjonsvev
Døme
eg har dårleg grokjøt, så det tek ofte lang tid før eit sår forsvinn
Artikkelside
glissando
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
glissando
(
2
II)
Tyding og bruk
det å spele
eller
syngje
glissando
(
2
II)
Døme
stykket er ein einaste lang glissando
;
spele med mykje glissando
Artikkelside
glipe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, smal opning
;
spalte, sprekk, splitt
;
glip
(1)
Døme
ei glipe mellom fjølene
Artikkelside
glip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, smal opning
;
spalte, sprekk, splitt
;
glipe
(
1
I)
Døme
kald vind sneik seg inn i glipen mellom jakka og skjerfet
håv eller ruse brukt til å fange småfisk
Artikkelside
dalføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
føre
(
1
I)
Tyding og bruk
lang dal
;
samanhengande dalar
Artikkelside
daktyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
daˊktyl
;
daktyˊl
Opphav
av
gresk
daktylos
‘finger’,
det vil seie
‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren
Tyding og bruk
versefot
med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
dachs
,
daks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘grevling’
Tyding og bruk
hund av ein tysk hunderase med lang kropp og korte bein
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 53
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100