Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
280 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
mysteriøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
mysterium
Betydning og bruk
vanskelig å forstå
;
mystisk
;
gåtefull
Eksempel
jeg fikk en
mysteriøs
oppringning i dag
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lavtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkelig’
Betydning og bruk
som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad
eller lignende
Eksempel
han har penger
nok
;
de har ikke
nok
mat
;
nå har vi arbeidet
nok
for i dag
;
bare det beste er godt
nok
;
det er
nok
av dem som ville ta imot et slikt tilbud
som har nådd grensen for det akseptable
Eksempel
nei, nå får det være
nok
!
de har skrevet nok tull
brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet
;
antakelig, trolig
;
visst
(1)
Eksempel
det går
nok
bra
;
jeg må
nok
gå nå
;
han er
nok
trøtt, stakkar
brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
Eksempel
jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden
;
saken er naturlig nok en stor belastning
;
noen tyr, idiotisk nok, til vold
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
jeg har fått
nok
av slike mennesker
ikke nok med
brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende
eller lignende
)
ikke
nok
med at han lyver, han stjeler også
nok er nok
brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkelig om den saken
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
Artikkelside
lummer
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
lam
(
2
II)
og
lunke
(
1
I)
Betydning og bruk
om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig
Eksempel
en
lummer
kveld
;
det er
lummert
i dag
uanstendig
Eksempel
en
lummer
roman
Artikkelside
kry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
kru
‘vrimmel’
Betydning og bruk
finnes i store mengder og bevege seg i alle retninger
;
myldre
,
vrimle
,
kravle
(2)
Eksempel
det
krydde
av folk i sentrum i dag
Artikkelside
kalmukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tyrkisk
kalmuk
‘de som er igjen’, av
kalmak
‘være igjen’
Betydning og bruk
person fra et folkeslag av mongolsk opprinnelse som i dag hovedsakelig holder til nordvest for Kaspihavet
tykt, løst vevd bomullsstoff
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
til morgenen i dag
Betydning og bruk
i dag tidlig
;
Se:
morgen
Artikkelside
i morges
Betydning og bruk
om morgenen i dag
;
Se:
morges
Eksempel
hun sov for lenge i
morges
Artikkelside
morges
substantiv
ubøyelig
Opphav
genitiv
av
morgen
Faste uttrykk
i går morges
om morgenen dagen før i dag
i morges
om morgenen i dag
hun sov for lenge i
morges
Artikkelside
morgen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
morginn
Betydning og bruk
tid omkring soloppgang
;
første del av dagen
Eksempel
tidlig en
morgen
;
klokka sju om
morgenen
;
jogge hver
morgen
;
være oppe til den lyse
morgen
brukt som hilsen
;
jamfør
morn
(1)
Eksempel
god
morgen
!
i overført betydning
: tidlig tidspunkt i en tidsregning
Eksempel
fra tidenes
morgen
Faste uttrykk
fra morgen til kveld
hele dagen
i morgen den dag
i morgen og ikke en dag senere
i morgen
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmeste framtid
i
morgen
tidlig
;
i
morgen
ettermiddag
;
i
morgen
kveld
;
vi ses i
morgen
!
ikke bekymre seg for den dag i
morgen
til morgenen i dag
i dag tidlig
Artikkelside
Nynorskordboka
162
oppslagsord
berekraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ber seg økonomisk
;
lønsam
Døme
eit berekraftig tiltak
om samfunns- og naturtilhøve med omsyn til økologi: som har
berekraft
(2)
Faste uttrykk
berekraftig utvikling
utvikling som gjev økonomisk vekst og betre levekår for folk i dag utan å tære på livsgrunnlaget for framtidige generasjonar
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
meny
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
menu
, opphavleg ‘småting, detalj (i eit måltid)'
;
frå
latin
minutus
‘liten’
Tyding og bruk
liste i serveringsrekkjefølgje over matretter (og vinar) i eit større måltid
Døme
fastsetje menyen
større måltid
Døme
servere ein utsøkt meny
liste over rettene på ein serveringsstad
;
matliste
,
matsetel
Døme
kotelettar står ikkje på menyen i dag
i IT: liste over ting ein har å velje mellom i eit program
Artikkelside
orke
2
II
orka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
;
samanheng
med
yrke
Tyding og bruk
ha krefter til
;
greie
(
3
III
, 2)
,
makte
Døme
ho orka ikkje å reise seg
;
et alt du orkar
vere villig til
;
gidde
(
2
II)
Døme
eg orkar ikkje å hogge ved i dag
tole
(
2
II
, 1)
,
utstå
(1)
Døme
eg orkar ikkje meir mas
;
eg orka ikkje den fyren
ha hjarte til
Døme
han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
fortene
Døme
det orkar ikkje takk
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
per/pr. kasse
Tyding og bruk
Sjå:
kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
Døme
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
Artikkelside
opphald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
upphald
Tyding og bruk
det å vere eller halde til på ein stad
Døme
eit opphald på tre veker i utlandet
opphaldsløyve
Døme
dei har ikkje lovleg opphald i landet
det å halde ved lag
;
opphelde
,
underhald
(2)
Døme
alt som trengst til opphald for livet
avbrot, stans, stogg
Døme
det regna utan opphald
;
dei arbeidde med saka kvar veke, berre med eit lite opphald i ferien
vêr utan nedbør
;
opphaldsvêr
Døme
i dag er det opphald
Artikkelside
germansk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld germanarane
som etterledd i ord som
urgermansk
Faste uttrykk
germansk språk
språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
Artikkelside
germansk språk
Tyding og bruk
språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
;
Sjå:
germansk
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100