Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
slapp
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er stram
Eksempel
seilene hang
slappe
;
slappe
tøyler
;
en
slapp
holdning
;
armene hang slapt ned
kraftløs
,
matt
(
2
II)
Eksempel
slapp
i beina
doven
,
likeglad
en
slapp
fyr
;
være
slapp
på skolen
lite effektiv
kontrollen var
slapp
preget av liten etterspørsel, treg
aksjemarkedet er slapt for tiden
Artikkelside
slagkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
kraft som et slag har
Eksempel
en bokser med stor
slagkraft
evne til effektiv innsats
Eksempel
forsvarets
slagkraft
må økes
Artikkelside
praktisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
,
av
gresk
praktikos
‘virksom’
;
jamfør
praksis
Betydning og bruk
motsatt
teoretisk
;
som går ut på
eller
gjelder handling, utøvelse
Eksempel
det
praktiske
liv
;
ha
praktisk
erfaring
behendig, effektiv, med utpreget virkelighetssans
Eksempel
jeg er så lite
praktisk
(av meg)
lettvint
,
formålstjenlig
Eksempel
det er mest
praktisk
å bruke sykkel
;
et svært
praktisk
verktøy
Faste uttrykk
praktisk talt
så å si, så godt som
Artikkelside
ekspeditt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
ekspedere
Betydning og bruk
rask
(
2
II)
,
effektiv
og
dyktig
Eksempel
ekspeditt
betjening
;
alt ble gjennomført på en ekspeditt måte
Artikkelside
effektivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
effektiv
(1)
Eksempel
økt
effektivitet
;
manglende effektivitet
;
samfunnsøkonomisk effektivitet
;
reformer som skal sikre effektiviteten
Artikkelside
effektivisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre mer
effektiv
(1)
Eksempel
effektivisere
produksjonen
;
kutte kostnader og effektivisere driften
;
effektivisere offentlig sektor
Artikkelside
bygge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byggja
;
beslektet
med
bo
(
3
III)
Betydning og bruk
(la) føre opp
;
(la) mure
eller
tømre
;
lage til
Eksempel
bygge
et hus
;
bygge
veier
;
bygge
skip og båter
;
fuglene
bygger
reir
;
de bygde modellfly
befolke
,
bosette
Eksempel
bygge
et land
utvikle muskelmasse
Eksempel
trene hardt og bygge muskler
skape, utvikle
Eksempel
bygge sin egen tilværelse
;
ha en idé å bygge videre på
;
bygge tillit mellom partene
Faste uttrykk
bygge bru
også
i overført betydning
: få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge inn
føye inn (i noe annet)
skapene er delvis bygd inn i veggen
bygge luftslott
legge store planer som ikke lar seg gjennomføre
;
fantasere
bygge ned
trappe ned
;
redusere
styringen av mediene bygges ned
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
bygge om
endre (en bygning)
setrene blir bygd om til fritidsboliger
bygge opp
sette sammen
;
utvikle
bygge opp et lokalhistorisk arkiv
;
det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
bygge på
gjøre en bygning større
;
lage til et tilbygg
huset er bygd på i senere tid
være basert på
;
ha som grunnlag for
bygge på tidligere erfaringer
;
vurdere studiene som oversiktene er bygd på
bygge seg opp
bli større
;
vokse
fiskebestanden bygde seg opp
bygge til
oppføre som tilbygg
to etasjer er bygd til
bygge ut
gjøre mer effektiv
;
utvikle
jernbanenettet ble bygd ut
utvide, forsterke
bygge ut kapasiteten
Roma ble ikke bygd på én dag
et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
fortrengingsmekanisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte
(
1
I
, 1)
eller
prosess
(1)
å fortrengje noko på
Døme
ein effektiv fortrengingsmekanisme som held tankane heilt borte frå handlinga
Artikkelside
debatteknikk
,
debatt-teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vis å argumentere på i debatt
Døme
politikaren har ein effektiv debatt-teknikk
Artikkelside
turbo-
i samansetning
Tyding og bruk
driven av
turbin
; i ord som
turboladar
,
turbomotor
og
turboprop
rask og effektiv
Artikkelside
verksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
verke
(
1
I)
Tyding og bruk
som er i verksemd, arbeid
;
flittig
Døme
eit verksamt folk
;
ein vulkan som er verksam
verknadsfull
,
effektiv
Døme
ein verksam salve
Artikkelside
verknadsfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har full eller sterk verknad
;
effektiv
(1)
Døme
eit verknadsfullt tiltak mot arbeidsløysa
Artikkelside
sting
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sting
(
1
I)
Tyding og bruk
stikk med synål
Døme
krossting
;
tråklesting
;
sy med lange sting
effektiv, verknadsfull spelemåte
Døme
angrepsspel med sting i
Artikkelside
praktisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
practicus
;
jamfør
praksis
Tyding og bruk
som gjeld handling, gjerning,
praksis
(1)
,
motsett
teoretisk
Døme
praktisk røynsle
;
i det praktiske livet
;
praktisk rekning
lettvinn, hendig, effektiv, med røyndomssans
Døme
praktiske klede
;
det er mest praktisk å ta buss
Faste uttrykk
praktisk talt
så å seie, så godt som
Artikkelside
follom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
dativ
fleirtal
av
foll
(
1
I)
Tyding og bruk
follrik
;
frodig
(1)
;
rikeleg
(1)
Døme
follomt korn
dugande
,
effektiv
(1)
Døme
vere follom i arbeidet
Artikkelside
ekspeditt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
ekspedere
Tyding og bruk
rask
(
2
II)
,
effektiv
og
dugeleg
(1)
Døme
ekspeditt servering
;
eg fekk ekspeditt service
Artikkelside
effektivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
effektiv
(1)
Døme
låg effektivitet
;
auke effektiviteten
;
sikre administrativ effektivitet
;
effektiviteten var ikkje god nok
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100