Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
454 treff
Bokmålsordboka
211
oppslagsord
påfyll
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som fylles på
Eksempel
drikke ut og få
påfyll
;
gratis påfyll
i overført betydning: inspirasjon, stimulans
Eksempel
faglig påfyll
;
trenge påfyll
Artikkelside
horn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
horn
Betydning og bruk
utvekst av
keratin
på hodet hos visse hovdyr
Eksempel
kuer og geiter kan ha horn
;
oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
hard substans som
horn
(1)
er laget av
;
hornstoff
,
keratin
Eksempel
knapper av
horn
;
være hardt som
horn
gjenstand laget av horn fra ku
eller lignende
Eksempel
blåse i horn
;
drikke fra hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
krutthorn
ting som ligner
eller
opprinnelig lignet
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
blåseinstrument av messing med traktformet åpning
Eksempel
hun spiller horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
krumt bakverk med spiss i begge endene
Eksempel
vi spiste horn med ost til lunsj
brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut
eller
ligner et horn
Eksempel
Romsdalshornet er en populær topptur
;
landene på Afrikas Horn
;
seile rundt Kapp Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som ligner
obo
, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
få horn
bli
bedradd
av noen
ha et horn i siden til
bære nag til
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger
;
jamfør
sjuende far i huset
fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
løpe/stange hornene av seg
ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
han må få stange hornene av seg mens han er ung
;
stormen har løpt hornene av seg
sette horn på
være
utro
(2)
mot
ta tyren/oksen ved hornene
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
trekke hornene til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
reparere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
re-
og
parare
‘gjøre i stand’
Betydning og bruk
sette i stand
;
utbedre
Eksempel
reparere
bilen
drikke alkohol for å døyve bakrus
Eksempel
reparere
med noen glass øl
Artikkelside
reparering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
reparere
Betydning og bruk
det å utbedre noe
Eksempel
reparering og istandsetting av redskaper
det å drikke for å døyve bakrus
Eksempel
ty til reparering dagen derpå
Artikkelside
brus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
dansk
bruslimonade
Betydning og bruk
leskedrikk
med
karbondioksid
, tilsatt søtningsmidler og smakstilsetninger
Eksempel
drikke
brus
;
tre flasker
brus
;
brus
med sitronsmak
flaske, glass eller lignende med
brus
(
1
I
, 1)
Eksempel
drikke fem
brus
Artikkelside
glass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
glas
;
beslektet
med
glans
Betydning og bruk
hardt, gjennomsiktig materiale
Eksempel
arbeide med
glass
;
en bygning i
glass
og betong
;
blåse
glass
plate eller stykke av
glass
(1)
Eksempel
skifte
glass
i et vindu
;
sette bildet i
glass
og ramme
mindre beholder eller (drikke)kar av
glass
(1)
Eksempel
et glass med syltetøy
;
fylle melk i glasset
;
hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
som etterledd i ord som
melkeglass
norgesglass
innhold i et
glass
(3)
Eksempel
ta seg et
glass
;
ta seg et
glass
for mye
om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på)
;
jamfør
timeglass
Eksempel
en vakt var på åtte glass
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
slå glass
slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside
ramsterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ram-
Betydning og bruk
om mat og drikke: svært sterk
Eksempel
spriten var
ramsterk
Artikkelside
rangle
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
rusle omkring
;
reke
(
3
III)
,
streife
(1)
Eksempel
kyr som rangler over jordene
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Eksempel
de ranglet hele natta
Artikkelside
pokal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
gresk
baukalis
‘kar’
Betydning og bruk
høyt (drikke)beger med stett
stort beger av edelt metall brukt som premie
som etterledd i ord som
kongepokal
vandrepokal
Artikkelside
kikke
2
II
,
kike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kaste et blikk på
;
titte
,
gløtte
(2)
,
glane
Eksempel
kikke
gjennom et hull
;
kikke
i butikkvinduer
;
kikke
lenge på noe
Faste uttrykk
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
kikke fram
komme til syne
sola kikker fram
kikke innom
besøke som snarest
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside
Nynorskordboka
243
oppslagsord
brus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
dansk
bruslimonade
Tyding og bruk
leskedrikk
med
karbondioksid
, tilsett søtingsmiddel og smakstilsetjingar
Døme
drikke brus
;
tre flasker brus
;
brus med sitronsmak
flaske, glas eller liknande med
brus
(
1
I
, 1)
Døme
to brus, takk!
Artikkelside
rangle
3
III
rangla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå og slenge
;
rusle ikring
;
reke
(
3
III
, 2)
,
streife
(1)
Døme
han rangla gardimellom
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Døme
eg var oppe og rangla i heile natt
Artikkelside
ramsterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ram-
Tyding og bruk
om mat og drikke: svært sterk
Døme
ramsterk kaffi
Artikkelside
pokulere
pokulera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
poculum
‘beger’
Tyding og bruk
drikke
(
3
III
, 2)
,
svire
Artikkelside
pokal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
gresk
baukalis
‘kar’
Tyding og bruk
høgt (drikke)beger på stett
beger, særleg av edelt metall, brukt som premie
som etterledd i ord som
kongepokal
vandrepokal
Artikkelside
berr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
berr
Tyding og bruk
ikkje (over)dekt, udekt
;
naken
,
snau
(
2
II)
Døme
vere
berr
på halsen
;
blomstre på
berr
kvist
openberr
,
synleg
Døme
sanninga ligg ikkje alltid
berr
for auga
brukt som
adverb
: klart,
tydeleg
det skein så bert for henne korleis det var
ublanda
;
rein
(
3
III)
,
skir
;
jamfør
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
drikke dropane
berre
;
seie berre sanninga
brukt som
adverb
:
vere bert aleine
brukt
forsterkande
:
jamfør
berre
(
4
IV)
Døme
det var som
berre
fanden
;
sterk som
berre
det
Faste uttrykk
berr mark
mark utan snødekke
;
berrmark
for sitt berre liv
om det så galdt livet
på berr bakke
utan noko å hjelpe, livberge seg med
under berr himmel
utan tak over hovudet
Artikkelside
kike
1
I
,
kikke
1
I
kika, kikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kiken
;
samanheng
med
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste auga på
;
glane
(
2
II
, 1)
,
gløtte
(
2
II
, 2)
,
skotte
(
2
II)
Døme
kike
over aksla
;
kike
gjennom boka
Faste uttrykk
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
kike fram
kome til syne
sola kikar fram
kike innom
gjere ein kort visitt
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside
pelme
pelma
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
palmen
‘gripe med handa, hale inn, slå med handflate’
,
opphavleg av
latin
palma
‘handflate’
;
jamfør
palme
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste
(
2
II
, 1)
(brått og kraftig)
Døme
pelme
stein
slå, knuse
Døme
pelme
til nokon
;
pelme
inn glasruta
kvitte seg med
;
hive
(4)
,
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
han har pelma fotballskoa
drikke fort og mykje
;
helle i seg
;
belme
Døme
pelme i seg øl
Artikkelside
pjalle
2
II
pjalla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Tyding og bruk
drikke alkohol
;
ta seg ein dram
Døme
han sat og pjalla
Artikkelside
oppdisking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
diske opp
med mat og drikke
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100