Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
dundre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nedsettende: svær kvinne
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
førkje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
fork
, opprinnelig med
betydning
‘svær jente’
Betydning og bruk
(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne
Artikkelside
gampediger
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor, svær
Eksempel
et gampedigert kakestykke
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gap
Betydning og bruk
åpen (stor) munn
Eksempel
sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
bred åpning
;
svær kløft
Eksempel
det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold
;
kløft
(4)
Eksempel
gapet
mellom fattige og rike blir stadig større
;
et
gap
mellom generasjonene
;
det er et
gap
mellom forventninger og realiteter
Faste uttrykk
på vidt gap
helt åpen
;
vidåpen
sette døra på vidt
gap
;
stå med munnen på vidt gap
Artikkelside
sværvekter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
om bokser, bryter i tungvektsklassen
Betydning og bruk
svær, kraftig person
Eksempel
han var riktig en
sværvekter
Artikkelside
svolk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
svill
Betydning og bruk
tynn, bøyelig kjepp
;
tykk, kraftig kjepp, lurk
svær, kraftig kar
Artikkelside
svare
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
adjektiv
svar
,
beslektet
med
svær
Betydning og bruk
svær
,
fæl
Eksempel
holde et
svare
spetakkel
;
et
svare
strev
som adverb
:
Eksempel
det ble
svare
til velstand
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen
Artikkelside
storslegge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tung, svær slegge
Faste uttrykk
bruke storslegga
også: bruke sterke ord
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
gaglemyr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
myr der gjæser rugar
svær søkkjemyr som ein etter eldre tru lyt passere på vegen til dødsriket
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
himlande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svær
,
frykteleg
,
fælande
Døme
ein himlande storm
;
eit himlande hav
som himlar
Døme
himlande auge
brukt som adverb: svært
Døme
himlande høgt
;
han vart himlande galen
Artikkelside
førkje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fork
,
opphavleg
med
tyding
‘svær jente’
Tyding og bruk
(nedsetjande nemning for) jente eller kvinne
Artikkelside
gruseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grus
(
2
II)
og
grøsse
Tyding og bruk
fæl
(1)
,
skremmeleg
Døme
eit
gruseleg
syn
ovleg
,
svær
Døme
ei
gruseleg
kjempe
brukt som
adverb
gruseleg
sterk
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gap
Tyding og bruk
open (stor) munn
Døme
sjå rett inn i gapet på dyret
brei eller djup opning
;
svær kløft
Døme
gapet mellom fjella
stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve
;
kløft
(4)
Døme
gapet mellom fattige og rike aukar
;
gapet mellom inntekter og utgifter
ablegøye
,
leven
,
moro
(
1
I)
,
fleip
,
ap
(
2
II)
,
narr
,
skjemt
(
1
I)
Døme
fare med gap
;
gjere noko på gap
Faste uttrykk
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
gampediger
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor, svær
Døme
ein gampediger kar
Artikkelside
gamp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gimpe
(
2
II)
‘vri på overkroppen’,
opphavleg
‘den humpande’
Tyding og bruk
hest
;
hingst
;
vallak
;
(grovbygd)
arbeidshest
(1)
Døme
gamle, rolege gampar
;
det lukta gamp i stallen
svær kar
Artikkelside
toppmålt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om holmål: full med haug, topp på
i
overført tyding
: svær, mykje
ein toppmålt idiot
Artikkelside
uvyrdsleg
,
uvørdsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje vørdsleg
;
uvørden (
særleg
tyding
1)
veldig
,
svær
Døme
uvyrdslege
mengder
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100