Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring

oppbygge

verb

Opphav

etter tysk erbauen

Betydning og bruk

styrke i religiøs tro og følelse
Eksempel
  • prekenen skal oppbygge menigheten

nyfrelst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nylig er omvendt til en ny religiøs tro;
    jamfør frelst (1)
  2. som nylig har fått en sterk tro på noe
    Eksempel
    • nyfrelste radikalere

irreligiøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør religiøsitet

Betydning og bruk

mangel på religiøs tro eller følelse

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Betydning og bruk

Moseloven

egennavn

Opphav

etter navnet til Moses i Bibelen, høvding for jødene

Betydning og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
de ti bud
Eksempel
  • Moseloven, profetene og salmene

omvende seg

Betydning og bruk

endre tro eller oppfatning;
bli religiøs;
Eksempel
  • han har omvendt seg

Nynorskordboka 94 oppslagsord

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘øydelegging’

Tyding og bruk

organisert valdeleg åtak på ein etnisk eller religiøs minoritet, særleg brukt om jødeforfølging;

oppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp noko
    Døme
    • organisasjonen er under oppbygging
  2. måte som noko er sett saman eller bygd opp på;
    struktur, bygnad
    Døme
    • studere oppbygginga i hjernen
  3. religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
    Døme
    • samvære til oppbygging
  4. religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
    Døme
    • gå på oppbygging

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring

nyfrelst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er omvendt til ei ny religiøs tru;
    jamfør frelst (1)
  2. som nyleg har fått ei sterk tru på noko
    Døme
    • nyfrelste radikalarar

irreligiøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør religiøsitet

Tyding og bruk

skort, mangel på religiøs tru eller kjensle

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Tyding og bruk

Døme
  • han vart meir og meir agnostisk og irreligiøs

Moselova, Moseloven

eigennamn

Opphav

etter namnet til Moses i Bibelen, hovding for jødane

Tyding og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
dei ti boda
Døme
  • Moselova, profetane og salmane