Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
spille ballen over til
Betydning og bruk
overlate neste trekk til
;
Se:
ball
Eksempel
staten spiller her ballen over til kommunene
Artikkelside
skrive fra seg
Betydning og bruk
skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
;
Se:
skrive
Artikkelside
sitte med hendene i fanget
Betydning og bruk
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
;
Se:
hånd
Eksempel
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
Artikkelside
la seile sin egen sjø
Betydning og bruk
overlate til seg selv
;
Se:
seile
Artikkelside
skrive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
,
betydning
2 etter
tysk
Betydning og bruk
frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin
eller lignende
Eksempel
skrive
utydelig
;
skrive
navnet sitt
;
skrive
brev, bøker
;
skrive
med blyant, på maskin
;
skrive
på en avhandling
;
leve av å
skrive
–
livnære seg som forfatter, skribent
;
i dag
skriver
vi den 14. februar
;
skrive
en ut av sykehuset
–
gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset
;
skrive
historie
–
også: gjøre en bragd som vil bli husket
;
landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0
;
skrive
ned, opp verdien av noe
refleksivt
:
han blir kalt Basen, men han
skriver
seg Ole Nilsen
–
hans egentlige navn er…
Faste uttrykk
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske navnetrekk
skrive fra seg
skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
skrive inn
føre inn
skrive ned
nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
skrive opp
oppta fortegnelse over
skrive på for
forplikte seg som kausjonist for (noen)
;
også
i overført betydning
: (muntlig) forsikring om noe
skrive på
sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
skrive på
oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
skrive seg bak øret
(etter
tysk
) merke seg (noe)
skrive seg fra
stamme fra, datere seg fra
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i forening
eller lignende
skrive under på
godta (ved sin underskrift)
skrive ut
utstede (en sjekk)
skrive ut
forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
stå skrevet
være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside
skjønn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skyn
Betydning og bruk
omdømme
,
forstand
Eksempel
overlate noe til ens
skjønn
;
bruke
skjønn
;
etter mitt
skjønn
er dette fine greier
;
ikke ha
skjønn
på forretninger
(oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
Eksempel
få noe avgjort ved
skjønn
;
holde offentlig
skjønn
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
reise, frakte med seilfartøy
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
gå i fart
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
navigere
,
styre
(
2
II)
seile
etter landemerker
flyte, drive (med vind og strøm)
Eksempel
stokken seilte nedover elva
sveve
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
ake
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
i
presens partisipp
:
;
bevege seg verdig
Eksempel
fruen kom
seilende
inn
sjangle
,
falle
(
2
II)
Eksempel
seile
over ende
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile i medvind
også: ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
Artikkelside
drittjobb
,
dritjobb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dårlig
eller
ufyselig jobb eller oppgave
Eksempel
overlate drittjobben til noen andre
;
det er en drittjobb, men noen må ta oppvasken
Artikkelside
bytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
býta
Betydning og bruk
gjensidig overlate til hverandre
;
gi fra seg mot vederlag
Eksempel
de
byttet
plass
;
bytte
strømleverandør
;
jeg ville ikke ha
byttet
med dem
skifte til noe av samme
eller
lignende slag
Eksempel
bytte
hånd under arbeidet
;
bytte
til tørt undertøy
;
bytte
tog i Hamburg
fordele
Eksempel
bytte
fangsten mellom seg
Faste uttrykk
bytte bort
gi fra seg mot vederlag
hun ville ikke bytte bort dette for noe
;
fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
bytte inn
gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
bytte inn den gamle bilen med en ny
;
flere spillere ble byttet inn etter pause
bytte om
endre
rollene var byttet om
skifte klær
hun byttet om til treningsklær
bytte på
avløse hverandre
vi har byttet på å ta frisparkene
bytte til seg
gi noe mot å få noe annet tilbake
han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
bytte ut
skifte, erstatte
vinduet var ødelagt og ble byttet ut
;
presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget
Artikkelside
betro
verb
Vis bøyning
Uttale
betroˊ
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
overlate ansvar for noe
Eksempel
bli
betrodd
vervet som kasserer
meddele i fortrolighet
Eksempel
han
betrodde
henne sine innerste tanker
Faste uttrykk
betro seg til
snakke ut i fortrolighet
hun betrodde seg til meg
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
lensherre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
len
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: person som har overlate bruksretten til eit landområde til ein annan
Artikkelside
segle sin eigen sjø
Tyding og bruk
overlate til seg sjølv
;
Sjå:
segle
Artikkelside
gje frå seg
Tyding og bruk
(motvillig) overlate til nokon
Døme
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
Artikkelside
segle
2
II
,
sigle
3
III
segla, sigla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigla
Tyding og bruk
kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
Døme
skuta seglar godt
;
skipet segla forbi
frakte, reise med seglbåt
segle
langs heile kysten
navigere
,
styre
(
2
II)
segle
etter landemerke
gå i fart
han segla i fem år som stuert
;
båten segla på Sør-Amerika
;
segle
i medvind
–
òg: ha medgang
;
kan du
segle
meg over fjorden
;
segle
til sjøs
drive, flyte (med vind og straum)
Døme
stokken segla nedover elva
fare glidande
eller
svivande gjennom lufta
;
flyte på vengene
Døme
ørna segla høgt oppe på himmelen
ake
,
skli
Døme
han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
skri vørdeleg
Døme
frua kom seglande inn i sid kjole
falle
,
kante
Døme
segle over ende
Faste uttrykk
segle frampå
renne på grunn
segle inn
tene på fraktinntekter
segle sin eigen sjø
overlate til seg sjølv
Artikkelside
overgi
,
overgje
,
overgjeve
overgjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yfirgefa
Tyding og bruk
gje i fiendehand
;
gje opp, over
;
overlate
dei overgav festninga
refleksivt
: gje opp kampen, kapitulere
dei overgav seg utan motstand
Artikkelside
fortru
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
ha tiltru til
brukt som adjektiv:
den mest fortrudde mannen i bygda
overlate ansvar for noko
Døme
fortru nokon nøklane sine
;
eit arbeid dei har fortrudd til han
fortelje i
trumål
Døme
fortru nokon ein løyndom
;
fortru seg til nokon
Artikkelside
byte
3
III
byta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
býta
Tyding og bruk
gje frå seg mot vederlag
;
gjensidig overlate til kvarandre
Døme
dei bytte plass
;
byte frimerke
;
eg ville ikkje ha bytt med dei
skifte til noko av same
eller
liknande slag
;
endre
Døme
byte hand under arbeidet
;
byte klede
;
byte namn
;
byte tog i Drammen
fordele
Døme
byte fangsten mellom seg
Faste uttrykk
byte bort
gje frå seg mot vederlag
han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
byte inn
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
byte inn den gamle bilen med ein ny
;
målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
byte om
endre
rollene vart bytte om
skifte klede
han vaska seg og bytte om
byte på
avløyse kvarandre
dei vil byte på å dirigere koret
byte til seg
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
byte ut
ta bort, skifte ut
asfalt vart bytt ut med naturstein
;
dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside
avstå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tre tilbake frå’
;
jamfør
norrønt
afstanda
Tyding og bruk
gje avkall på
;
slutte med
Døme
avstå frå alkohol
;
ho avstår frå å svare på påstandane
avhende
,
overlate
Døme
Noreg måtte avstå fleire landområde til Sverige
;
dei har avstått areal til bygging av den nye vegen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100