Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
ettertanke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tenke seg godt om i ettertid
;
omtanke
,
overveielse
,
refleksjon
(2)
Eksempel
ved nærmere
ettertanke
kom jeg til at jeg burde dra likevel
;
dette er stoff til
ettertanke
Artikkelside
hensyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
hense
Betydning og bruk
det å ta noe med i beregningen
Eksempel
det er mange
hensyn
å ta
;
veie kryssende
hensyn
mot hverandre
;
ture fram uten
hensyn
til følgene
omsorg, omtanke
Eksempel
vise
hensyn
Faste uttrykk
av hensyn til
for noens skyld
;
på grunn av
holde seg hjemme av hensyn til familien
med hensyn til
når det gjelder
;
forkortet
mht.
beskrive beliggenheten med hensyn til vær, vind og sol
ta hensyn til
ta med i beregningen
;
la seg påvirke av
ta hensyn til kundenes krav
behandle hensynsfullt
ta hensyn til de minste barna
Artikkelside
naturvett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
omtanke for naturen
Eksempel
vis
naturvett
, kast ikke søppel i naturen!
Artikkelside
dure
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
fossen durer
;
det
durer
i ovnen
drive på uten omsyn
eller
omtanke
Eksempel
dure
fram
;
han durte i vei
Artikkelside
dumhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dum
Betydning og bruk
manglende forstand eller omtanke
Eksempel
det var hans egen dumhet
toskete, uklok handling, ytring eller lignende
Eksempel
den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet
;
komme med dumheter
;
begå en dumhet
;
ingen
dumheter
nå!
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
miljø
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
milieu
‘midte’
;
av
latin
medius
‘midtre, mellomst’ og
fransk
lieu
‘stad’
Tyding og bruk
fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter
;
omverd
Døme
omsyn til natur, miljø og klima
;
skadeleg for miljøet
som etterledd i ord som
naturmiljø
sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av
;
omgangskrins
, grannelag
Døme
eit politisk miljø
;
vekse opp i eit stabilt miljø
;
fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
som etterledd i ord som
arbeidsmiljø
bygdemiljø
fagmiljø
lokalmiljø
atmosfære
, stemning
Døme
eit miljø prega av omtanke og varme
Artikkelside
ettertanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tenkje seg godt om i ettertid
;
omtanke
,
refleksjon
(2)
Døme
ved nærmare ettertanke kom eg til at eg hadde gjort ein feil
;
stykket manar til ettertanke
Artikkelside
ihuge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
íhugi
Tyding og bruk
omtanke
(1)
,
omhug
;
iver
Døme
gå inn for oppgåva med ihuge og eldhug
Artikkelside
omsyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha tanke på noko
eller
ta det med i vurderinga
Døme
det er mange omsyn å ta
omhug
, omtanke
Døme
vise omsyn
Faste uttrykk
av omsyn til
på grunn av
utsetje turen av omsyn til vêret
med omsyn til
når det gjeld
;
forkorta
m.o.t.
store skilnader med omsyn til alder og røynsle
ta omsyn til
ta med i vurderinga
;
la seg påverke av
ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
fare omsynsfullt fram
lære å ta omsyn til kvarandre
Artikkelside
visleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
vettig
,
klok
;
grei
Døme
eit
visleg
svar
snill
eit
visleg
barn
som
adverb
: med klokskap
fare
visleg
fram
med omtanke
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II)
,
helsig
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
sunn og nærande kost
;
mosjon er sunt
som syner omtanke
;
fornuftig
,
praktisk
Døme
sunn fornuft, skepsis
bra
,
positiv
(
4
IV)
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god
verksemda har ein sunn økonomi
Artikkelside
omtenkt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyttar omtanke
;
gløgg og praktisk
Artikkelside
naturvit
,
naturvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omtanke for naturen
Døme
vis
naturvit
!
Artikkelside
framtanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere framtenkt
;
omtanke (føreåt), klokskap
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100