Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
149 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

neodym

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk didymos ‘tvilling’; jamfør didym

Betydning og bruk

treverdig, gulaktig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 60;
kjemisk symbol Nd
Artikkelside

niob

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Niobe

Betydning og bruk

seigt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 41;
kjemisk symbol Nb
Artikkelside

nikkel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk nickel, kortform av kopparnickel, etter tysk Kupfernickel

Betydning og bruk

hardt, sølvhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 28;
kjemisk symbol Ni
Artikkelside

lutetium

substantiv intetkjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

etter navnet Lutetia, romersk navn på Paris

Betydning og bruk

sjeldent metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu
Artikkelside

lantan

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk lanthanein ‘skjule’

Betydning og bruk

mykt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 57;
kjemisk symbol La
Artikkelside

holmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av det latinske navnet Holmia for Stockholm

Betydning og bruk

mykt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 67;
kjemisk symbol Ho
Artikkelside

kalium

substantiv intetkjønn

Opphav

av nylatin calium; jamfør kali

Betydning og bruk

sølvhvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 19;
kjemisk symbol K
Artikkelside

molybden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘blykule’, av molybdos ‘bly’

Betydning og bruk

sølvgrått metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 42;
kjemisk symbol Mo
Artikkelside

magnesium

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

nydanning av magnesia

Betydning og bruk

sølvhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 12;
kjemisk symbol Mg
Artikkelside

mangan

substantiv intetkjønn

Uttale

manggaˊn

Opphav

gjennom italiensk manganese, fra middelalderlatin magnesia; samme opprinnelse som magnesia

Betydning og bruk

hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 25;
kjemisk symbol Mn
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

neodym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk didymos ‘tvilling’

Tyding og bruk

treverdig, gulaktig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 60;
kjemisk symbol Nd
Artikkelside

nikkel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk nickel, kortform av kopparnickel, etter tysk Kupfernickel

Tyding og bruk

hardt, sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 28;
kjemisk symbol Ni
Artikkelside

niob

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Niobe

Tyding og bruk

seigt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 41;
kjemisk symbol Nb
Artikkelside

lutetium

substantiv inkjekjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

av namnet Lutetia, romersk namn på Paris

Tyding og bruk

sjeldan metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu
Artikkelside

lantan

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk lanthanein ‘løyne’

Tyding og bruk

mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 57;
kjemisk symbol La
Artikkelside

holmium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av det latinske namnet Holmia for Stockholm

Tyding og bruk

mjukt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 67;
kjemisk symbol Ho
Artikkelside

kalium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nylatin calium; jamfør kali

Tyding og bruk

sølvkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 19;
kjemisk symbol K
Artikkelside

molybden

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘blykule’, av molybdos ‘bly’

Tyding og bruk

sølvgrått metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 42;
kjemisk symbol Mo
Artikkelside

magnesium

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

nylaging av magnesia

Tyding og bruk

sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 12;
kjemisk symbol Mg
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
Side 2 av 8