Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
pøse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
helle, øse, tømme (ut)
Eksempel
pøse
på vann
hølje
Eksempel
regnet
pøser
ned
i overført betydning: tilføre eller la strømme i store mengder
Eksempel
pøse millioner av kroner inn i selskapet
Artikkelside
bruddhelle
,
brotthelle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flat
bruddstein
;
jamfør
helle
(
1
I
, 1)
Eksempel
legge bruddheller på taket
Artikkelside
pælme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
palmen
‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’
,
opprinnelig av
latin
palma
‘håndflate’
;
jamfør
palme
(
2
II)
Betydning og bruk
kaste
(
2
II
, 1)
(brått og kraftig)
Eksempel
pælme stein
;
han pælma boka i veggen
slå, knuse
Eksempel
pælme inn vindusruter
kvitte seg med
;
hive
(4)
,
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
de pælma den gamle tv-en
;
hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
drikke fort og mye
;
helle i seg
;
belme
Eksempel
pælme i seg øl
;
han pælmer den sjette halvliteren
Artikkelside
ligge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liggja
Betydning og bruk
om person eller dyr: være i mer
eller
mindre vannrett stilling
Eksempel
noen liker best å
ligge
på magen, andre på siden
;
katten lå på sofaen
brukt som adjektiv:
liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid
;
være i en bestemt stilling
Eksempel
boka
ligger
på bordet
;
pengene
ligger
i skuffen
;
leiligheten
ligger
i tredje etasje
;
huset
ligger
fint til
;
prisen
ligger
på ca. 100 kr
;
renholdsverket
ligger
under kommunen
;
skipet
ligger
i havn
;
ligge
i fjellet
i overført betydning
: være naturlig, forståelig
;
henge sammen med
;
jamfør
nærliggende
(2)
Eksempel
det
ligger
nær å tro det
;
forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
ligge
til sengs
;
ligge
syk
;
ligge og fryse
være utbredt over,
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
ligger
snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
golvet lå fullt av klær
;
ligge
i bløt
;
planene lå i grus
;
ligge
værfast
;
ligge
i trening
Faste uttrykk
ligge an
være plassert i forhold til andre
;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
ligge noe under
være skjult
eller
hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
om person: overnatte
om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen
Artikkelside
leske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
leschen
‘slokke’
Betydning og bruk
helle vann over (brent kalk)
slokke tørsten
;
svale
(
2
II
, 1)
Eksempel
leske
seg på iskaldt vann
;
leske
strupen
Faste uttrykk
leske kalk
blande brent kalk med vann slik at det dannes
kalsiumhydroksid
Artikkelside
lute
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lúta
, opprinnelig ‘henge slapt ned’
Betydning og bruk
være bøyd framover
;
bøye seg
;
helle
(
2
II
, 2)
Eksempel
lute
framover
;
lute
seg ut av vinduet
;
lute
med hodet
Artikkelside
konvergere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘helle, nærme seg’
Betydning og bruk
løpe sammen
;
nærme seg hverandre
;
nærme seg en bestemt og endelig grense
Artikkelside
hellestein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stein som kløyver seg i skiver
;
skifer
(1)
helle
(
1
I
, 1)
Artikkelside
helling
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
helle
(
2
II
, 4)
Eksempel
det er på
hellingen
med den gamle nå
;
sommeren er på
hellingen
skrånende flate
Eksempel
frodige, sørvendte
hellinger
Artikkelside
helleristning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
hällristning
;
av
helle
(
1
I)
og
riste
(
2
II)
Betydning og bruk
figur
eller
tegn som i forhistorisk tid ble hogd
eller
skåret inn på bergflate
eller
steinblokk
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
leske
leska
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
leschen
‘sløkkje’
Tyding og bruk
helle vatn over (brend kalk)
sløkkje tørsten
;
svale
(
3
III)
Døme
leske seg med kald drikke
;
leske strupen
Faste uttrykk
leske kalk
setje vatn til brend kalk så det blir danna
kalsiumhydroksid
Artikkelside
hellestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som kløyver seg i skiver
;
skifer
helle
(
1
I
, 1)
Artikkelside
helleristing
,
helleristning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
svensk
hällristning
;
av
helle
(
1
I)
og
riste
(
2
II)
Tyding og bruk
figur eller teikn frå forhistorisk tid innhogge i berg
eller
steinblokk
Artikkelside
helling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
helle
(
2
II)
;
det å la renne
Døme
helling av vatn
det å
skråne
(
2
II)
Døme
ei
helling
på 15°
;
kurva har for lita helling innover
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
ei lang, slak helling
i
overført tyding
:
dragnad
,
hang
;
halling
(
1
I
, 2)
Døme
ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside
hellekake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn (potet)kake som blir steikt på
helle
(
1
I
, 2)
Artikkelside
hellegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
helle
(
1
I)
Tyding og bruk
hellelagd veg
Døme
gå opp hellegangen til huset
Artikkelside
malurt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
malurt
av
mǫlr
‘møll’, opphavleg ‘urt mot møll’
Tyding og bruk
plante i
korgplantefamilien
med sterk lukt og bitter smak
;
Artemisia absinthium
Faste uttrykk
helle malurt i begeret
øydeleggje gleda for nokon
Artikkelside
kvelve
2
II
kvelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvelfa
;
av
kvelve
(
1
I)
Tyding og bruk
lage eller danne kvelv
Døme
himmelen kvelver seg over jorda
kantre noko så botnen kjem opp
;
velte, vende
Døme
kvelve bytta over noko
;
dei kvelvde båten
helle ut
Døme
kvelve alt ut av bytta
Artikkelside
infus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
infusum
, av
infundere
‘helle i’
Tyding og bruk
uttrekk
(1)
av plantedelar, nytta som legemiddel
Artikkelside
kanne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kanna
Tyding og bruk
behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av
eller
helle frå
som etterledd i ord som
kaffikanne
tekanne
vasskanne
eldre mål for væske: to
pottar
Døme
ei kanne = 1,93 l
;
be om ei kanne øl
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100