Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
20
oppslagsord
gravferdsfølgje
,
gravferdsfylgje
,
gravferdsfølge
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
følgje
(
2
II
, 2)
av personar som følgjer ein avliden til grava
Artikkelside
gravleggje
,
gravlegge
gravleggja, gravlegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje ein avliden i grava
;
jordfeste
Døme
bli gravlagd
;
gravleggje
dei omkomne
i overført tyding:
skrinleggje
(1)
, gløyme
Døme
gravleggje
ein idé
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
Artikkelside
senke
senka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
same opphav som
søkke
(
3
III)
Tyding og bruk
søkke
(
3
III)
Døme
senke ein båt
fire ned
Døme
senke kista i grava
setje ned
Døme
senke prisane
lægje
(
2
II)
Døme
senke nivået
Artikkelside
vogge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vagga
;
av
vagge
(
2
II)
Tyding og bruk
spedbarnsseng som kan ruggast (
eller
huskast)
Døme
liggje i vogga
;
dette vart ikkje sunge over vogga hennar
–
ho vart ikkje spådd ei slik framtid
;
vogga hennar stod i Grimstad
–
ho vart fødd i Grimstad
Faste uttrykk
frå vogga til grava
heile livet
Artikkelside
trekross
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
det stod berre ein enkel
trekors
på grava
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta
eller
språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
tale lågt, kvast, tydeleg
;
alvorleg, bokstavleg talt
;
talast ved om noko
gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
ho taler mi sak
;
tale for seg sjølv
i
uttrykk
:
alt taler mot han
kunne snakke
Døme
tale tysk
halde
tale
(
1
I
, 6)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
Faste uttrykk
tale beint ut
vere fritalande
tale for, mot
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
tale frampå om
ymte om, nemne, kome inn på
tale ut
greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
(
1
I)
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
fylgje
(
3
III)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
blomsterkrans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krans
(1)
av blomstrar
;
blomekrans
Døme
binde blomsterkransar
;
leggje ein blomsterkrans på grava
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribb-bein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
i
overført tyding
: inn til det inste (så det gjer vondt)
kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein __
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort, redusere så mykje som råd
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
springe (vekk) så fort ein kan
;
skunde seg av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100