Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
131
oppslagsord
glohoppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brød eller kake stekt på glør, heller eller oppå vedovn
Artikkelside
fullkornbrød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brød laget av
fullkorn
Artikkelside
pålegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å legge noe på
;
pålegging
(1)
Eksempel
pålegg av maling
forhøyelse
(2)
,
tillegg
Eksempel
få pålegg i lønna
som etterledd i ord som
lønnspålegg
ost, kjøtt
og lignende
til å ha på brødskive
Eksempel
sette fram brød og pålegg
som etterledd i ord som
kjøttpålegg
påbud
,
ordre
(1)
Eksempel
etter departementets
pålegg
;
få
pålegg
om å gjøre noe
;
gi pålegg om å rette på forholdene
Artikkelside
pølse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Betydning og bruk
matrett av kjøttblanding, innmat
eller lignende
stappet i dyretarm
eller
etterligning av dyretarm
Eksempel
selge varme
pølser
;
pølse med brød
som etterledd i ord som
grillpølse
spekepølse
wienerpølse
noe som ligner en
pølse
(1)
i fasong
som etterleddd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
en pølse i slaktetiden
en bagatell i den store sammenhengen
rosinen i pølsa
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
Artikkelside
daggammel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
en dag gammel
Eksempel
en daggammel kylling
;
et daggammelt brød
Artikkelside
daglig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagligr
Betydning og bruk
som finner sted (nesten) hver dag
Eksempel
være i
daglig
bruk
;
han har sin
daglige
gang her i huset
brukt som
adverb
:
hende
daglig
;
det går båt tre ganger
daglig
som hører hverdagen til
;
vanlig
Eksempel
daglig
antrekk
;
stå for den
daglige
driften
;
daglig
kost
;
det
daglige
brød
Faste uttrykk
daglig leder
yrkestittel for person som står ansvarlig for drift og ledelse av en virksomhet
til daglig
vanligvis
Artikkelside
riste
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
steke eller varme på
rist
(
1
I)
Eksempel
riste
brød
brukt som adjektiv:
ristet loff
Artikkelside
bruschetta
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
brusketˊta
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
ristet brød med olivenolje og hvitløk
Artikkelside
offertorium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
ofre
Betydning og bruk
(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til
nattverden
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
Nynorskordboka
146
oppslagsord
glohane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke av brød, fisk
eller
flesk steikt på glør
eller
omn
Artikkelside
pålegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
auke
(
1
I)
,
tillegg
Døme
han fekk pålegg i løna
som etterledd i ord som
lønspålegg
ost, kjøt
eller liknande
som ein legg på brødskive
Døme
setje fram brød og pålegg
som etterledd i ord som
kjøtpålegg
påbod
,
ordre
(1)
Døme
etter pålegg frå departementet
;
få pålegg om noko
;
gje pålegg om fjerning av avfall
Artikkelside
pølse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Tyding og bruk
matrett av finhakka kjøtblanding, innmat
eller liknande
, stappa i dyretarm
eller
syntetisk etterlikning av dyretarm
Døme
pølser kan kokast, steikjast, røykjast og spekjast
;
varme pølser med brød
som etterledd i ord som
blodpølse
knakkpølse
spekepølse
noko som liknar på ei
pølse
(1)
i fasong
som etterledd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
ei pølse i slaktetida
ein bagatell i den store samanhengen
rosina i pølsa
høgdepunktet
;
det beste (som kjem til sist)
;
prikken over i-en
Artikkelside
daggammal
,
daggamal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
(berre) ein dag gammal
Døme
ein daggammal kylling
;
eit daggammalt brød
Artikkelside
riste
1
I
rista
verb
Vis bøying
Opphav
av
rist
(
1
I)
Tyding og bruk
steikje eller varme på
rist
(
1
I)
Døme
riste brød
brukt som adjektiv:
rista loff
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bruschetta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
brusketˊta
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
rista brød med olivenolje og kvitlauk
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
príss
‘ære, lov, stas, prakt’
,
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste
;
verdi i pengar
;
kostnad
(1)
Døme
prisen på brød
;
prisane på bustader gjekk opp
;
dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
utmerking for særleg god innsats
;
premie i konkurranse
Døme
dele ut prisar i fire ulike kategoriar
det å
prise
(
3
III)
noko eller nokon
;
ros, lovprising
Døme
syngje vinens pris
Faste uttrykk
for ein kvar pris
uavhengig av konsekvensane
ikkje for nokon pris
slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
ta prisen
vere best
;
utmerkje seg
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
lord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lård
Opphav
frå
engelsk
,
av
gammalengelsk
hlaford
, opphavleg ‘brødvaktar’, av
hlaf
‘brød’
;
jamfør
norrønt
lávarði
og
lávarðr
Tyding og bruk
tittel for engelske høgadelsmenn og visse høgare embetsmenn
;
jamfør
lady
Artikkelside
prim
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eldre
brim
, truleg av ei rot med
tyding
‘syde, koke’
Tyding og bruk
mysost
framstilt ved inndamping av myse og fløyte
Døme
ferskt brød med prim
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100