Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vannvann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brødse brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vannse bekk;
    • skvette vann på gåsase gås;
    • vann på møllase mølle;
    • gå for lut og kaldt vannse lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden …det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannetunder overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    dumme seg ut
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    urinere
  • legge inn vann
    legge inn vannledning
  • på dypt vann
    i overført betydning: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselseneller lignendehos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender, kokekar
  2. i visse troer og religioner: besmittet og derfor skadelig
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kvinnen ble regnet som uren etter fødselen
  3. Eksempel
    • urene farger;
    • urent farvannmed skjær, båer og lignende;
    • synge, spille urentmed skurrende bitoner eller lignende
  4. ikke korrekt, ureglementert
  5. Eksempel
    • urene tanker

Faste uttrykk

  • uren hud
    med kviser og lignende
  • urent trav
    galopp i en travøvelse; brudd på regler

besudle

verb

Uttale

besudˊle

Opphav

av tysk sudeln ‘være urenslig’

Betydning og bruk

gjøre uren, bringe vanry over;
Eksempel
  • få sitt navn besudlet;
  • besudle noens minne

besmitte

verb

Uttale

besmitˊte

Opphav

fra lavtysk ‘tilsøle’

Betydning og bruk

gjøre uren, besudle
Eksempel
  • besmitte med synd

Nynorskordboka 2 oppslagsord