Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
285 treff
Bokmålsordboka
125
oppslagsord
nytelsesmiddel
,
nytingsmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stoff eller vare som gir
nytelse
(1)
fordi det har en velsmakende eller stimulerende virkning
;
til forskjell fra
næringsmiddel
Eksempel
kaffe, te og tobakk er nytelsesmidler
Artikkelside
nypete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
te
(
1
I
, 2)
av
nyper
(
1
I)
Eksempel
nypeteen har en nydelig rød farge
Artikkelside
n-te-gradsligning
,
n-te-gradslikning
,
n.-gradsligning
,
n.-gradslikning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ligning
(2)
av n-te grad
Artikkelside
less
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
látast
, av
láta
‘late’
Betydning og bruk
te seg som
;
gi seg ut for å være noe
;
late (som om)
Eksempel
han
less
ikke se
;
hun
less
som hun var syk
Artikkelside
kaffe latte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kaffelatˋte
Opphav
av
italiensk
caffè latte
‘kaffe (med) melk’
Betydning og bruk
kaffedrikk av
espresso
og (omtrent 3/4) varm melk
Artikkelside
n-te-grads
,
n.-grads
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om verdi: som er i n-te grad
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i betydingen ‘matematisk konsept’
Betydning og bruk
tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Betydning og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Eksempel
jeg vil aller helst slippe
;
vil du
helst
ha te?
gjøre det en
helst
vil
mest sannsynlig
Eksempel
det er
helst
hans egen feil
;
det er vel
helst
slik det henger sammen
oftest
;
gjerne
Eksempel
de traff
helst
folk av sin egen stand
;
det vil
helst
gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal være
;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den
;
hva som helst kan ha skjedd
;
hun kan være hvor som helst
;
jeg vet ikke noe som helst om dette
;
jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside
tedeum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
Te deum
(
laudamus
) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en
gammel
, kirkelig lovsang
Betydning og bruk
(kristen) lovsang, takkehymne
Artikkelside
machete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
masjeˋte
;
matsjeˋte
Opphav
fra
spansk
Betydning og bruk
lang, krum kniv med bredt blad
Artikkelside
Nynorskordboka
160
oppslagsord
nytingsmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stoff eller vare som gjev
nyting
(1)
fordi det har ein god smak eller stimulerande verknad
;
til skilnad frå
næringsmiddel
Døme
kaffi, te og tobakk er nytingsmiddel
Artikkelside
nypete
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
te
(
1
I
, 2)
av
nyper
(
1
I)
Døme
nypeteen har ein nydeleg raud farge
Artikkelside
n-te-gradslikning
,
n.-gradslikning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
likning
(2)
av n-te grad
Artikkelside
streite opp
Tyding og bruk
bli skikkeleg, te seg
;
Sjå:
streite
Artikkelside
låst
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
látast
, refleksiv av
láta
‘la, late, låte’
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere noko
;
late som (om)
;
jamfør
læst
Døme
han
læst
vere sjuk
;
ho lest ikkje sjå dei
;
dei lest som dei ikkje merka noko
;
dei hadde berre låst som dei var sure
Artikkelside
nonchalanse
,
nonsjalanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
nånsjalanˊgse
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å vere eller te seg
nonchalant
;
mangel på omsyn
;
likesæle
Døme
behandle andre med
nonchalanse
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
trekte
,
trakte
2
II
trekta, trakta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trekt
Tyding og bruk
lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
trekte kaffi, te
Artikkelside
kaffi latte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kaffilatˋte
Opphav
av
italiensk
caffè latte
‘kaffi (med) mjølk’
Tyding og bruk
kaffidrikk av
espresso
og (om lag 3/4) varm mjølk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100