Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
372 treff
Bokmålsordboka
168
oppslagsord
prøysser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
etter navnet på området Preussen (tidligere fyrstedømme, så kongerike og til slutt delstat)
Betydning og bruk
person fra det gamle Preussen
person som holder jernhard disiplin
Artikkelside
puh
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyden av kraftig utpust fordi en
for eksempel
er lettet eller utslitt
Eksempel
puh
, så varmt det er!
puh, det gikk heldigvis bra til slutt!
Artikkelside
rosinen i pølsa
Betydning og bruk
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
;
Se:
pølse
,
rosin
Artikkelside
pølse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Betydning og bruk
matrett av kjøttblanding, innmat
eller lignende
stappet i dyretarm
eller
etterligning av dyretarm
Eksempel
selge varme
pølser
;
pølse med brød
som etterledd i ord som
grillpølse
spekepølse
wienerpølse
noe som ligner en
pølse
(1)
i fasong
som etterleddd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
en pølse i slaktetiden
en bagatell i den store sammenhengen
rosinen i pølsa
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opt
Betydning og bruk
mange ganger
;
til vanlig
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
titt
(
2
II)
Eksempel
de møtes
ofte
;
hun løper oftere enn før
Faste uttrykk
som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
resignere
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
resigneˊre
Opphav
fra
latin
‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’
Betydning og bruk
finne seg i, gi opp, gi avkall på
;
jamfør
resignert
Eksempel
han resignerte til slutt
Artikkelside
oppløse
,
oppløyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding
;
løse opp
(1)
Eksempel
oppløse
sukker i vann
;
pulveret ble oppløst i vann
;
sukkerbiten oppløste seg i tevannet
få til å skille seg i mindre bestanddeler
;
løse opp
(2)
,
dekomponere
Eksempel
forsamlingen skal
oppløses
i grupper
sette ut av kraft, gjøre slutt på
;
oppheve
,
heve
(4)
,
avslutte
(1)
Eksempel
oppløse
Stortinget
;
unionen ble oppløst
;
oppløse
et ekteskap
gi fri fra militærtjeneste
;
demobilisere
Eksempel
kapteinene oppløste avdelingen
brytes ned, gå i forråtnelse
;
råtne
Eksempel
liket var sterkt oppløst
forsvinne litt og litt
;
forvitre
Eksempel
hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid
Faste uttrykk
oppløse et tall i sine enkelte faktorer
skrive i produktform
tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
være oppløst i tårer
preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside
oppsop
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er sopt opp
Eksempel
til slutt fikk dyra
oppsopet
fra låvegolvet
i overført betydning
: noe med liten verdi
;
gamle rester
Eksempel
boka er et
oppsop
av gamle nyheter
;
han tilhørte
oppsopet
fra slummen
Artikkelside
opphør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
opphøre
Betydning og bruk
midlertidig stopp
;
avbrudd
,
stans
Eksempel
snakke uten
opphør
det at en tilstand holder opp
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
avvikling
Eksempel
på grunn av forretningens
opphør
skal hele varebeholdningen selges ut
Artikkelside
Nynorskordboka
204
oppslagsord
purisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å arbeide for å erstatte
lån
(
2
II
, 3)
frå andre språk med heimlege ord
;
språkreinsing
retning i fransk målarkunst i tida etter
kubismen
med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt
;
det å halde noko stilreint
Døme
her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opt
Tyding og bruk
mange gonger
;
til vanleg
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
tidt
Døme
dei møtest ofte
;
han syklar oftare til jobb om sommaren
Faste uttrykk
som oftast
som regel
det går som oftast bra til slutt
tidt og ofte
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
resignere
1
I
resignera
verb
Vis bøying
Uttale
resigneˊre
Opphav
frå
latin
‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'
;
jamfør
norrønt
resignera
Tyding og bruk
finne seg i, gje opp, gje avkall på
;
jamfør
resignert
Døme
ho resignerte til slutt
Artikkelside
oppløysingsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lovleg
rett
(
2
II
, 1)
til å løyse opp nasjonalforsamlinga før valperioden er slutt
Artikkelside
oppløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å løyse noko opp i mindre delar
eller
einingar
Døme
oppløysing av eit tal
det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
det å få væskeforma, gassforma
eller
fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå
oppløysning
Døme
oppløysing av sukker i vatn
om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
Døme
satellittbilete med høg oppløysing
forfall
(
2
II)
Døme
moralsk oppløysing
det å avskipe, avskaffe, få slutt på
Døme
oppløysinga av organisasjonen
Faste uttrykk
gå i oppløysing
falle frå kvarandre
Artikkelside
oppheving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
oppheve
Tyding og bruk
det å gjere slutt på
Døme
ei oppheving av regelen
Artikkelside
oppklare
,
oppklåre
oppklara, oppklåra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
finne ut av eit sakstilhøve
Døme
mysteriet vart oppklart til slutt
Artikkelside
opphøyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
opphøyre
Tyding og bruk
mellombels stogg
;
avbrot
,
stans
Døme
jobbe utan opphøyr
det at ein tilstand held opp
;
stogg
,
slutt
(
1
I
, 1)
Døme
opphøyr
i produksjonen
Artikkelside
oppheve
oppheva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
setje ut av kraft
;
ta bort
;
gjere slutt på
Døme
oppheve ei lov
;
dei har oppheva kontrakten
;
avtala skal opphevast
brukt som adjektiv:
eit oppheva skilje
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100