Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
diksel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Dechsel
Betydning og bruk
hammer med en liten tverrøks, særlig brukt til å
lagge
med
Eksempel
lære å bruke diksel og sag
Artikkelside
båndsag
,
bandsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
bandsaw
Betydning og bruk
sag
med
sagblad
formet som et endeløst
bånd
(5)
Artikkelside
vigge
2
II
,
vikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
víðga, víðka
‘utvide’
Betydning og bruk
i
uttrykket
Eksempel
vigge
en sag
–
bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær
Artikkelside
trepan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
trepanˊg
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
middelalderlatin
;
opphavlig
fra
gresk
trypanon
‘bor’
Betydning og bruk
sylinderformet sag til å åpne hjerneskallen med ved hjerneoperasjoner
Artikkelside
tann
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǫnn
Betydning og bruk
bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
Eksempel
trekke, slå ut, felle en
tann
;
hakke tenner av kulde, redsel
(tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang
eller
på eggen til et skjæreverktøy
Eksempel
tennene på en sag
Faste uttrykk
føle noen på tennene
(
egentlig
om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter
eller lignende
rustet til tennene
(
egentlig
om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
vise tenner
vise at en er sint; ta igjen
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
Eksempel
skjære
ut i tre
;
være vel skåret for tungebåndet
,
–
se
skåren
;
skjære
over strupen på et dyr
;
skjære
opp magen på en fisk
;
skjære
av et stykke
;
skjære
brød, korn, tømmer, glass
;
et fint skåret ansikt
–
med skarpe, rene trekk
kastrere
skjære
hester
i ed:
fanden
skjære
meg
refleksivt
: såre seg med kniv
eller
annen kvass redskap
skjære
seg opp i ansiktet
;
skjære
seg med en kniv, på et glasskår
gni
,
gnisse
Eksempel
skjære
tenner
bore
,
trenge
Eksempel
skiene skar seg ned i snøen
;
båten
skjærer
seg fram i bølgene
fare
(
2
II)
,
sette
Eksempel
bilen skar ut av veien
;
skjære
i vei
seile
,
styre
(
2
II
, 4)
galeasen skar opp forbi neset
gå, strekke seg
Eksempel
Sognefjorden
skjærer
seg 20 mil inn i landet
krysse
(
1
I
, 3)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt, gjennomtrengende
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
skjære
i å gråte
–
sette i
;
en
skjærende
stemme
virke skarp, blendende
lyset skar i øynene
gjøre vondt
skjære
en i hjertet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
skjærende
kontrast
–
grell
som
adverb
i
presens partisipp
:
spille
skjærende
falskt
refleksivt
:
briste
,
sprekke
Eksempel
stemmen skar seg
;
melka skar seg
ha et skjær av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse et problem idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
skjære klar
gå fri, unngå
skjære ned på
redusere (utgiftene)
skjære seg
slå feil, gå i stå
motoren skar seg
skjære til
forme
Artikkelside
sirkelsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag med sirkelrundt, roterende sagblad
Artikkelside
sage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjære med sag
Eksempel
sage
ved, tømmer
gi lyd som minner om sag når den skjærer
Eksempel
han satt og sagde på en fele
;
tiuren sagde og klunket
Faste uttrykk
sage opp
dele opp med sag
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
sagskur
,
sagskurd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjæring med sag
;
skurarbeid på sag
Artikkelside
sagdam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dam der en samler opp vann til å drive en sag med
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
jage på
Tyding og bruk
drive fram
;
skunde seg
;
Sjå:
jage
Døme
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
handsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag som blir dregen fram og tilbake med handa
Artikkelside
gjæresag
,
gjæringssag
,
gjærsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag
(
1
I
, 1)
som kan stillast i vinkel og brukast til skråskjering av lister og liknande
Artikkelside
tømmersag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag
(
1
I
, 2)
, sagverk som skjer tømmer til plank
Artikkelside
gjerdesag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
varemerke
;
etter
namnet
til den norske konstruktøren
Arne Gjerde
Tyding og bruk
nemning for type maskindriven sag med svingskive og mange andre innstillingsmåtar
Artikkelside
årgjengd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
år
(
3
III)
og
gjengd
Tyding og bruk
som går heile året
Døme
årgjengd
kvern, sag
Artikkelside
tverrvedsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag til å sage på tvers av vedfibrane med
Artikkelside
trepan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
trepanˊg
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
trypanon
‘bor’
Tyding og bruk
sylinderforma sag til å opne hjerneskallen med ved hjerneoperasjonar
Artikkelside
tenne
2
II
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
av
tann
Tyding og bruk
setje
eller
vøle tenner på (jf
tann 2
)
;
gjere taggete
Døme
tenne ei rive, ei sag
syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf
tann 1
)
Døme
hesten tenner vent
–
har fine tenner
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100