Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10376 treff

Bokmålsordboka 10281 oppslagsord

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst
Artikkelside

sidesprang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sprang til siden
  2. i overført betydning: avvik fra det egentlige emnet
    Eksempel
    • noen små sidesprang får en finne seg i
  3. i overført betydning: kortvarig forhold til en annen enn den en har et fast forhold til
    Eksempel
    • han hadde sine sidesprang
Artikkelside

sidespark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spark (3 til siden
  2. i overført betydning: kritikk
    Eksempel
    • gi et sidespark til dagens samfunn;
    • komme med et lite sidespark
Artikkelside

sic

adverb

Uttale

sikk

Opphav

fra latin ‘slik’

Betydning og bruk

ofte i parentes i et sitat: slik står ordet virkelig skrevet
Artikkelside

sherpa

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊpa

Opphav

fra tibetansk, opprinnelig ‘østmann’

Betydning og bruk

person som hører til et tibetansktalende folk i det nordøstlige Nepal og tilgrensende strøk i India, ofte med som ledsager i klatreekspedisjoner
Artikkelside

sfinks

substantiv hankjønn

Uttale

svings; svinks

Opphav

fra gresk, av sphingein ‘kvele’, opprinnelig om et uhyre som ifølge greske sagn holdt til ved Teben

Betydning og bruk

  1. egyptisk statue av fabeldyr med menneskehode og dyrekropp
  2. taus, gåtefull person
Artikkelside

settball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i visse ballspill: ball som kan avgjøre et sett (1, 4)
Artikkelside

sett 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hopp, sprang;
    rykk
    Eksempel
    • hunden gjorde et sett fram
  2. uvilkårlig rykk i kroppen
    Eksempel
    • det gikk et sett gjennom henne;
    • han våknet med et sett

Faste uttrykk

  • i ett sett
    ustanselig
Artikkelside

setningsknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen, for eksempel ‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’
Artikkelside

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Eksempel
    • holde kjæresten i hånden;
    • han holdt barnet i armene;
    • hold i denne planken for meg;
    • hold fast!
    • holde seg fast i rekkverket
  2. få noe eller noen til å bli på en viss plass;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfolde seg fritt
    Eksempel
    • holde hesten;
    • tre politifolk holdt arrestanten;
    • de holdt ham tilbake;
    • holde barna inne på grunn av forkjølelse;
    • holde troppene samlet;
    • holde noe innenfor rimelige grenser;
    • de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
    • holde seg borte fra alkohol;
    • hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
    • holde pusten;
    • han holdt gråten tilbake;
    • holde nervene i sjakk;
    • vi må prøve å holde ugresset nede;
    • hold munn!
  3. la innta en bestemt stilling;
    ha i en viss stilling;
    Eksempel
    • tre bjelker holder taket;
    • holde fram hånden;
    • holde arket opp mot lyset;
    • holde hendene på ryggen;
    • holde seg for ørene;
    • holde seg flytende
  4. være på et bestemt sted;
    ikke vike av fra eller komme ut av;
    bevege seg eller styre i en bestemt retning
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • holde senga;
    • holde seg i bakgrunnen;
    • holde seg langs land;
    • holde til høyre for den høyeste toppen;
    • holde retningen;
    • holde takten;
    • hun holder til i Paris;
    • de holder følge med meg
  5. bevare i samme tilstand eller stilling;
    fremdeles ha, ikke miste;
    være uforandret;
    Eksempel
    • fienden greide å holde byen;
    • holde stillingen;
    • holde varmen;
    • vi skal nok holde liv i ham;
    • holde seg på beina;
    • holde seg i form;
    • de gode tidene holdt seg;
    • melka holder seg dårlig i varmen;
    • holde ved like;
    • holde humøret oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Eksempel
    • holde fartsgrensen;
    • holde seg til loven;
    • holde det en lover;
    • de holdt ord
  7. ha eller nå opp i
    Eksempel
    • vannet holder 19 °C;
    • konjakken holder 40 % alkohol;
    • holde mål
  8. tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Eksempel
    • det var rart at redskapen holdt;
    • isen holdt ikke;
    • budsjettet holder ikke
  9. ha i tjeneste eller til rådighet;
    Eksempel
    • holde hushjelp;
    • holde hest
  10. abonnere på
    Eksempel
    • holde en avis
  11. drive på med;
    Eksempel
    • de holder konsert på fredag;
    • holde andakt;
    • holde vakt;
    • kan du holde utkikk etter dem?
    • hold dem under oppsyn!
    • holde orden på rommet;
    • holde fred;
    • holde rede på noe;
    • holde åpent hus på 50-årsdagen;
    • holde leven
  12. regne for;
    Eksempel
    • holde seg for god til noe;
    • jeg holder deg for å være en dyktig kar;
    • det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

  • holde an
    stoppe
  • holde av
    • være glad i;
      sette pris på
      • jeg holder av ham
    • reservere
      • vi har holdt av fem billetter
  • holde fast ved
    være tro mot
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • holde fram
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • holde igjen
    • hindre en bevegelse framover;
      bremse en utvikling
      • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
    • ikke slippe fra seg
      • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
      • pakken ble holdt igjen i tollen
  • holde inne med
    stanse talestrømmen;
    tie
    • hun holdt inne med hva hun egentlig mente
  • holde med
    være tilhenger av;
    være enig med
    • holde med Brann
  • holde noen med noe
    forsyne;
    forsørge
    • det koster å holde barna med klær og utstyr;
    • de holder seg med mat selv;
    • kan du holde meg med selskap?
  • holde opp
    slutte
    • det har holdt opp å regne
  • holde på med
    være opptatt med;
    være i gang med
    • hun holdt på med mobilen hele dagen;
    • jeg holder på med å lage middag;
    • hva holder du på med?
  • holde på
    • ikke gi seg;
      fortsette med
      • de får nå bare holde på
    • være i ferd med
      • en pasient holdt på å dø
    • ikke ville gi slipp på;
      ta vare på
      • de holder på standpunktet sitt;
      • de holder på arbeidsfolkene sine
    • satse (1)
      • holde på feil hest
  • holde sammen
    støtte og hjelpe hverandre;
    vise samhold
  • holde seg godt
    se ungdommelig ut
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • holde seg til
    ty til;
    stole på;
    ikke vike fra
    • de holder seg til hverandre;
    • hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
    • holde seg til fakta i saken
  • holde unna for
    holde på avstand;
    stå imot
    • hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
  • holde unna
    legge for seg selv;
    legge til side;
    holde tilbake;
    ikke regne med
  • holde ut
    tåle eller orke;
    ikke gi tapt
    • situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring
Artikkelside

fruktfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fat til å servere frukt på, fat med frukt
    Døme
    • eit bognande fruktfat gjer at elevane et meir frukt
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ser freistande ut
    Døme
    • kolleksjonen er eit skikkeleg fruktfat av fargar og nyansar;
    • han er ikkje akkurat eit fruktfat
Artikkelside

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

få mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp
Artikkelside

nonsmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som ein et ved nonstid
Artikkelside

insektetande

adjektiv

Tyding og bruk

som et insekt
Døme
  • insektetande dyr og planter
Artikkelside

kornblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blanding av gryn (1) frå ulike kornsortar
Døme
  • til frukost et eg ofte kornblanding med mjølk
Artikkelside

måltid

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk; jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. tid da ein et eller plar ete;
    Døme
    • halde måltid;
    • passe måltida;
    • det er fire timar til neste måltid
  2. mat som ein et i éin gong;
    Døme
    • eit godt måltid;
    • ha to varme måltid for dagen;
    • få seg eit måltid mat
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

til bords

Tyding og bruk

Sjå: bord
  1. bort til eit bord der ein et eit måltid
    Døme
    • gå til bords;
    • setje seg til bords
  2. ved eit bord
    Døme
    • sitje til bords
  3. ved sida av under eit (formelt) måltid
    Døme
    • ha verten til bords
Artikkelside
Side 2 av 1029