Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
gagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagn
;
beslektet
med
gogn
Betydning og bruk
nytte
(
1
I)
,
hjelp
Eksempel
ha
gagn
av
;
være til
gagn
;
gjøre mer skade enn
gagn
Faste uttrykk
til gagns
grundig, fullt ut
Artikkelside
gagne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagna
Betydning og bruk
være til
gagn
;
nytte, hjelpe
Eksempel
det
gagner
ikke saken
Artikkelside
monn
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munr
;
beslektet med
minne
(
1
I)
og
monne
(
1
I)
Betydning og bruk
hjelp, virkning, gagn, nytte
Eksempel
se seg
monn
i noe
;
gjøre en innsats som det er
monn
i
;
det gjør
monn
mål, grad, utstrekning
Eksempel
i fullt
monn
;
i hvilken
monn
stemmer det?
i rikt
monn
som etterledd i ord som
sømmonn
tilvekst, økning
som etterledd i ord som
prutingsmonn
Faste uttrykk
alle monner drar
hvert tilskudd er til hjelp
gjøre noe på/for monn
gjøre noe med vilje
de bråker på monn
;
reduksjonen var for monn
ta sitt monn igjen
ta det forsømte rikelig igjen
Artikkelside
samfunnsgagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er til gagn for samfunnet
;
samfunnsnytte
Artikkelside
allmennytte
,
allmenn-nytte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nytte, gagn for alle
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
til gagns
Betydning og bruk
grundig, fullt ut
;
Se:
gagn
Artikkelside
komme noen til gode
Betydning og bruk
bli til gagn for noen
;
Se:
god
Eksempel
tvilen kom tiltalte til gode
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
gagn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gagn
;
samanheng
med
gjegn
(
2
II)
og
gogn
Tyding og bruk
nytte
(
1
I
, 1)
,
utbyte
(
1
I
, 1)
Døme
vere til stort gagn
;
det er ikkje noko gagn i dette
;
ha gagn av noko
;
gjere gagn for seg
Faste uttrykk
til gagns
så det monar
;
fullt ut
;
dugeleg
kunne noko til gagns
;
få juling til gagns
Artikkelside
gagne
gagna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gagna
Tyding og bruk
vere nyttig
;
nytte, hjelpe
Døme
dette gagnar deg ikkje mykje
;
gagne saka
Artikkelside
samfunnsgagn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er til gagn for samfunnet
;
samfunnsnytte
Artikkelside
allmennytte
,
allmenn-nytte
,
ålmennytte
,
ålmenn-nytte
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nytte, gagn for alle
;
allmennbate
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
1
I
, 1)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
objekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
objicere
‘kaste, setje noko framfor ein’
Tyding og bruk
i
filosofi
: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling
;
til skilnad frå
subjekt
(1)
emne, føremål for ei handling eller verksemd
som etterledd i ord som
investeringsobjekt
skatteobjekt
i
grammatikk
: setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot,
til dømes
‘avisa’ i ‘mor les avisa’
Faste uttrykk
direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’
indirekte
objekt
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100