Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
finere
verb
Vis bøyning
Uttale
fineˊre
Opphav
trolig omlaget av
furnere
Betydning og bruk
lime
finer
på
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
fint
gradert
ren
(3)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
sandel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
arabisk
zandal
, av sanskrit
candana
Betydning og bruk
ved av
sandeltre
som brukes til finere snekkerarbeid, eller til å framstille røkelse, parfyme og annet av
Artikkelside
brevpapir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(finere) papir til å skrive brev på
Artikkelside
instrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
instrumentum
‘utstyr, redskap’, av
instruere
‘bygge, ordne, undervise’
;
jamfør
instruere
Betydning og bruk
finere verktøy, redskap
eller
apparat
Eksempel
kirurgiske
instrumenter
;
bilens
instrumenter
er oversiktlig plassert
i overført betydning
: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
Eksempel
språket er et
instrument
for tanken
;
være et
instrument
i ledernes hender
innretning til å frambringe musikk med
;
musikkinstrument
Eksempel
spille flere
instrumenter
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘liten kake’
Betydning og bruk
finere bakverk av deig
Eksempel
servere kaffe og
kaker
;
tørre
kaker
;
bake kake til bursdagen
som etterledd i ord som
bløtkake
formkake
småkake
brød
(1)
stekt i ovn
masse eller deig formet som klump
eller
skive (til steking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøttkake
seikake
størknet klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
en del av kaka
en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
produsenten vil ha en større del av kaka
mele sin egen kake
sørge for fordeler til seg selv
ta kaka
vinne,
toppe
(1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
font
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
fonte
, opprinnelig ‘smelting’
Betydning og bruk
gruppe av skrifttegn i samme stil
;
skrifttype
(1)
Eksempel
bytte til en finere font
Artikkelside
matskjønner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kresen kjenner av (finere) mat
;
gastronom
Artikkelside
uta blank, inna krank
Betydning og bruk
om folk: med finere fasade enn innhold
;
Se:
krank
Artikkelside
krank
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krankr
;
fra
lavtysk
‘krum’
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
kranke
tider
;
få en
krank
skjebne
syk
Eksempel
jeg er
krank
i dag
Faste uttrykk
uta blank, inna krank
om folk: med finere fasade enn innhold
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
finere
finera
verb
Vis bøying
Uttale
fineˊre
Opphav
truleg omlaga av
furnere
Tyding og bruk
lime
finer
på
Artikkelside
finer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fineˊr
Opphav
av
finere
Tyding og bruk
tynn skive av tre til å lime på anna tre
Døme
utside med finer av eik
som etterledd i ord som
kryssfiner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100