Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
966 treff

Bokmålsordboka 445 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

settball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i visse ballspill: ball som kan avgjøre et sett (1, 4)
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

radioaktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektromagnetisk stråling og partikler som visse atomkjerner sender ut ved spalting, og som kan være skadelige
Artikkelside

samfunnsstraff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

straff der den domfelte i en periode må utføre samfunnsnyttig arbeid uten lønn og samtidig oppfylle visse krav til livsførsel;
til forskjell fra fengselsstraff
Artikkelside

samfunnsgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe i et samfunn, avgrenset etter visse kriterier som for eksempel alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn
Eksempel
  • en ressurssterk og velutdannet samfunnsgruppe
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside

rekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet
Artikkelside

Nynorskordboka 521 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko);
refleksivt: forvisse seg (om noko)
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
  • vissa er betre enn vona;
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje – heilt sikkert ikkje;
  • gje visse i noko – gje pant i

Faste uttrykk

  • gå i vissa
    kausjonere
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

visen, vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visin, eigenleg perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. om plante(del): inntørka
    Døme
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart visen av slaget
    • i overført tyding:
      • ein liten visen fyr
Artikkelside

settball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i visse ballspel: ball som kan avgjere eit sett (1, 4)
Artikkelside

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekta si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde unna
    leggje for seg sjølv;
    leggje til side;
    halde tilbake;
    ikkje rekne med
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside

samfunnsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe i eit samfunn, avgrensa etter visse kriterium som til dømes alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn
Døme
  • barna er ei samfunnsgruppe som ofte blir gløymd
Artikkelside

samarbeidsutval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utval (3) i privat eller offentleg verksemd der representantar frå ulike delar av verksemda samarbeider om å ta seg av visse oppgåver
Døme
  • samarbeidsutvalet i skulen
Artikkelside

samfunnsstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straff der den domfelte i ein periode må gjere samfunnsnyttig arbeid utan løn og samstundes oppfylle visse krav til livsførsel;
til skilnad frå fengselsstraff
Artikkelside

radioaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektromagnetisk stråling og partiklar som visse atomkjerner sender ut ved spalting, og som kan vere skadelege
Artikkelside
Side 1 av 53