Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
337 treff
Bokmålsordboka
168
oppslagsord
indre
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Betydning og bruk
indre eller innvendig del av noe
Eksempel
jordens
indre
;
utforske det
indre
av Arktis
sjelelivet til et menneske
;
sinn
(1)
Eksempel
høre en stemme i sitt
indre
;
bli beveget i sitt
indre
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
innerst
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lenger inne
;
som ligger innenfor
;
som er inne i, innvendig
Eksempel
indre
bydeler
;
Indre
Sogn
;
indre leia
;
indre
organer
;
indre
blødning
;
de
indre
forholdene i et land
;
tunnelen har en indre diameter på 16 meter
brukt som substantiv
det indre av øya
som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
Eksempel
hun har en sterk indre motivasjon
som fins i noe
;
iboende
,
egentlig
(1)
Eksempel
en indre sammenheng
;
indre struktur
Artikkelside
land
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
land
Betydning og bruk
del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
Eksempel
tørt land
;
dra båten på
land
;
legge til
land
;
få land i sikte
;
inne ved land
geografisk og politisk enhet
;
rike, stat
Eksempel
vårt
lands
historie
;
alle landene i Europa
;
fattige land
;
land
og folk
som etterledd i ord som
fødeland
industriland
naboland
utland
grissgrendt område
;
landsbygd
;
til forskjell fra
by
(
1
I)
Eksempel
bo på
landet
;
tilbringe alle feriene på landet
;
konflikten mellom by og land
dyrket jord
eller
mark
;
jordeiendom
Eksempel
rydde nytt
land
som etterledd i ord som
potetland
åkerland
jordbunn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
landskap, terreng
;
område
Eksempel
fruktbart
land
;
flatt
land
som etterledd i ord som
flatland
høyland
lavland
innland
omland
forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
Eksempel
barndommens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
maleren bryter nytt land
;
sjefen har erobret nytt land
;
et siste forsøk på å vinne nytt land
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikke til å tro
gudsord fra landet
naiv, uerfaren person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøte
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter noen år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land fra båten
;
vrakgods som driver i land
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
på land
på landjorda
arbeide både til sjøs og på land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
se land
se enden på et langvarig arbeid
eller lignende
til lands
inn til land
;
i land
(2)
her skal gassen føres til lands
på landjorda
;
på land
vindmøller til havs og til lands
vite hvor landet ligger
forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside
samvittighetskonflikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
indre konflikt som oppstår når en må velge mellom motstridende moralske prinsipper som begge er koplet til samvittigheten
Artikkelside
samvittighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
etter
latin
conscientia
‘medviten’
Betydning og bruk
indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
ha dårlig
samvittighet
;
ha en våken
samvittighet
;
min
samvittighet
er ren
;
jeg har ikke
samvittighet
til å la henne sitte alene
Faste uttrykk
ha noe på samvittigheten
være ansvarlig for noe kritikkverdig, ofte ulovlig
;
være skyldig i noe
han hadde flere innbrudd på samvittigheten
være opphavet til noe
hun har flere filmer på samvittigheten
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside
ruptur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
rumpere
‘bryte’
Betydning og bruk
brist i muskler, sener
eller
indre organer
;
til forskjell fra
fraktur
Artikkelside
oppland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
stedsnavn
Upplǫnd
;
opprinnelig ‘landskap inne i landet’
Betydning og bruk
distrikt omkring en by
indre del av landet
;
land som ligger opp fra havet
;
jamfør
innland
(1)
Artikkelside
overflatevev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett
cellevev
som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom
;
epitel
Artikkelside
menneskeverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
ha respekt for
menneskeverdet
;
krenke
menneskeverdet
Artikkelside
overvinnelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
overvinne
eller overvinnes
Eksempel
overvinnelse av nedarvede konflikter
indre kamp
Eksempel
en vanskelig avgjørelse som kostet store
overvinnelser
Artikkelside
Nynorskordboka
169
oppslagsord
indre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Tyding og bruk
indre eller innvendig del av noko
Døme
det indre av jordkloten
;
utforske det indre av Antarktis
sjelelivet til eit menneske
Døme
høyre ei røyst i sitt indre
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
inst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger inne
;
som ligg innanfor
;
som er inne i, innvendes
Døme
indre bydelar
;
indre bløding
;
indre organ
;
indre leia
;
dei indre tilhøva i eit land
brukt som
substantiv
det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
indre opprør
;
han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko
;
ibuande
Døme
den indre logikken i argumentet
;
indre struktur
Artikkelside
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
ha eit stort hjarte
ha omtanke for andre
hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
samvitskonflikt
,
samvettskonflikt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
indre konflikt som oppstår når ein må velje mellom motstridande moralske prinsipp som begge er kopla til samvitet
Artikkelside
samansvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har slutta seg til ei
samansverjing
Døme
eit tital samansvorne menn
brukt som
substantiv
:
den indre krinsen av samansvorne
Artikkelside
ruptur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rumpere
‘bryte’
Tyding og bruk
brest
eller
slit, særleg i indre organ
;
til skilnad frå
fraktur
(2)
Artikkelside
dalstrøka innanfor
Tyding og bruk
dei indre bygdene i Agder
;
Sjå:
dalstrøk
Artikkelside
dalstrøk
,
dalstrok
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område med fleire dalar
Faste uttrykk
dalstrøka innanfor
dei indre bygdene i Agder
Artikkelside
oppland
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
stadnamn
Upplǫnd
;
opphavleg ‘landskap inne i landet’
Tyding og bruk
distrikt kring ein by
indre del av landet
;
land som ligg opp frå havet
;
jamfør
innland
(1)
Artikkelside
protektorat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
traktatfesta tilhøve mellom to statar der den sterkaste skal gje politisk og militært vern til den veikaste (som har indre sjølvstyre)
stat som er under ein annan stats herredøme
Døme
Hitler-Tyskland fekk skipa protektoratet Böhmen-Mähren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100