Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

bekrefte

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘gi kraft’

Betydning og bruk

  1. bevitne riktigheten av;
    erkjenne
    Eksempel
    • rett avskrift bekreftes;
    • meldingen er ennå ikke bekreftet
  2. Eksempel
    • bekrefte dåpsløftet sitt;
    • dette bekrefter mitt inntrykk;
    • unntaket som bekrefter regelen

påviselig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg påvise (1) eller bekrefte
Eksempel
  • dette er påviselig feil

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

rettkjenne

verb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

bekrefte at noe er riktig;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjent avskrift av protokoll;
    • rettkjente attester og vitnemål

kjøpskål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skål som drikkes for å bekrefte en handel
Eksempel
  • drikke kjøpskål

kjønnsskifte

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skifte (1

Betydning og bruk

  1. det å skifte kjønn
    Eksempel
    • hun planlegger et medisinsk kjønnsskifte for å bekrefte identiteten sin som kvinne;
    • myndighetene har godkjent et juridisk kjønnsskifte
  2. det at et ord skifter kjønn (4)

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk PIN, forkortelse for Personal Identification Number

Betydning og bruk

passord som består av tall, brukt til å bekrefte identiteten til brukeren av for eksempel et bankkort

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bekrefte

bekrefta

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
  2. Døme
    • unntaket som bekreftar regelen

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet frå engelsk PIN, forkorting for Personal Identification Number

Tyding og bruk

passord som betår av tal, brukt til å bekrefte identiteten til brukaren av til dømes eit bankkort

bekreftande

adjektiv

Uttale

bekrefˊtande

Opphav

av bekrefte

Tyding og bruk

som stadfestar noko
Døme
  • eit bekreftande svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftande;
    • svare bekreftande på spørsmålet