Nynorskordboka
fastpunkt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit fastpunkt | fastpunktet | fastpunkt | fastpunkta |
Значення та вживання
- punkt som ligg fast, til dømes i maskinkonstruksjon, kommunikasjonslinje, utmålingsarbeid og liknande
- i overført tyding: trygt feste (1, 2);
Приклад
- ho er eit fastpunkt i omgang med barn