Nynorskordboka
utagere
utagera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å utageraå utagere | utagerer | utagerte | har utagert | utager! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| utagert + іменник | utagert + іменник | den/det utagerte + іменник | utagerte + іменник | utagerande |
Значення та вживання
ha ei avvikande åtferd;
særleg: te seg utan hemningar, aggressivt, vilt;
ofte i presens partisipp:
Приклад
- utagerande problembarn;
- utagerande livsførsel, festing – hemningslaus