Nynorskordboka
åverke 1, åvirke 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit åverke | åverket | åverke | åverka |
eit åvirke | åvirket | åvirke | åvirka |
Opphav
norrønt áverki m ‘gardsarbeid, ulovleg utvinning på annans grunn, valdsverk’Tyding og bruk
arbeid med å hogge og køyre tømmer;
tømmerhogst;
òg: tømmer som er (ned)hogge og framført