Nynorskordboka
åvelte
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei åvelte | åvelta | åvelter | åveltene |
Faste uttrykk
- i åveltei ulagleg stilling etter å ha velta eller gått over ende;
på ryggen med føtene i vêret;
jamfør åvelta- liggje i åvelte;
- dette i åvelte