Nynorskordboka
årmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein årmann | årmannen | årmenn | årmennene |
Opphav
norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’Tyding og bruk
i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt