Nynorskordboka
øre 3
øra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øraå øre | ører | ørte | har ørt | ør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ørt + substantiv | ørt + substantiv | den/det ørte + substantiv | ørte + substantiv | ørande |
Opphav
norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ørTyding og bruk
- tale i ørska;
- gå som i søvne;
- bli ør og tumlen;
Døme
- øre i hovudet;
- mange ører når dei kjem til vêrs