Nynorskordboka
bukollektiv
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit bukollektiv | bukollektivet | bukollektiv | bukollektiva |
Tyding og bruk
gruppe av personar som bur saman og deler på utgifter og arbeidsoppgåver i samband med bustaden;
jamfør kollektiv (1, 1)