Nynorskordboka
økotype
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein økotype | økotypen | økotypar | økotypane |
Opphav
av øko- (2)Tyding og bruk
- i økologi: lokalform av plante- eller dyreart, arveleg tilpassa til visse naturforhold;variant tilpassa naturmiljøet på staden
- i folkeminnevitskap: lokalform av internasjonal segn eller eventyr