Nynorskordboka
buhage
buhaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å buhagaå buhage | buhagar | buhaga | har buhaga | buhag!buhaga!buhage! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
buhaga + substantiv | buhaga + substantiv | den/det buhaga + substantiv | buhaga + substantiv | buhagande |
Tyding og bruk
yste, kinne, særleg om siste ystinga på setra før buføringa