Nynorskordboka
wolfram
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit wolfram | wolframet | wolfram | wolframa |
Uttale
vålˊframOpphav
tysk av Wolf ‘ulv’ og, tysk målføre Rahm ‘smuss, sot, rust’; ordet laga av gruvearbeidarar som ei nedsetjande nemningTyding og bruk
tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 74;
kjemisk symbol W; jamfør W (3