Nynorskordboka
volontør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein volontør | volontøren | volontørar | volontørane |
Opphav
av fransk volontaire ‘frivillig’ av; latin voluntas ‘vilje’Tyding og bruk
person som arbeider gratis for ein bestemd institusjon, ei verksemd eller liknande