Nynorskordboka
bråk 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei bråk | bråka | bråker | bråkene |
Opphav
av lågtysk brakeTyding og bruk
reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei bråk | bråka | bråker | bråkene |